¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇDen norske økonomien går så det suser. Etter en dupp i forbindelse med finanskrisen, har det siden 2010 vært sterk vekst i bruttonasjonalprodukt, samlet bruk av varer og tjenester og privat konsum  stort sett over tre prosent per år. Kommuneøkonomien sakker akterut ¸ˇ¸ˇBjarne Jensen Professor i offentlig økonomi ved Høgskolen i Hedmark. Arbeidsløsheten holder seg også lav  så vidt over tre prosent  og det er tross alt lavest i Europa. Internasjonal økonomi går også bra. Problembarnet er EU, som har en systemkrise forårsaket av euroen. Den er en økonomisk feilkonstruksjon innført av politiske ledere, som i sin iver etter å skape et stort og samlet Europa, har valgt å overse økonomiske realiteter. Veksten i kommuneøkonomien følger ikke veksten i nasjonenes økonomi slik den gjorde tidligere. Kommunene i Norge styres av staten etter det kommunalministeren kaller rammestyring. Hovedinnholdet er at alle offentlige skatteinntekter (unntatt eiendomsskatten til kommunene som utgjør under en prosent) samles inn til staten. Staten tar så en pott av dette og fordeler til kommunene gjennom systemet for rammetilskudd og kommuneskatt. Størrelsen styres av Finansdepartementet ut fra makroøkonomiske vurderinger, selv om det er regjering og Storting som formelt beslutter. Når det går godt i økonomien, er det ønskelig å stramme inn i offentlige utgifter for å unngå for stort press, mens når det går dårligere, kan potten økes for å stimulere økonomien. Derfor er det blitt slik at i gode tider må kommunene og deres tjenester lide, mens i dårligere tider er det også håp for kommuneøkonomien. I kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett som nylig er lagt fram, står det: Regjeringens satsing på kommuneøkonomien videreføres i 2013.ª Hva betyr så det? Etter 2010 har kommunenes inntekter reelt økt med mellom en og to prosent per år, mens økonomien mer generelt øker med over tre prosent. Opplegget for neste år er det samme. Det fører til at det kommunale konsumet, det vil si det vi kan bruke til skoler, oppvekst, kultur, eldreomsorg, kommunale helsetjenester osv., øker med godt under to prosent. Mens det går ringen prøver å kopiere Jern-Ernas opplegg for kommuneøkonomien fra valgåret 2005. Da gikk det særs dårlig for henne. Økningen både i samlete skatteinntekter og den såkalte handlingsregelen åpner for at veksten i den offentlige økonomien kunne holdt tritt med den private økonomien. Men regjeringen har i stedet prioritert å øke statens sparing i den internasjonale spekulasjonsøkonomien; utenlandske aksjer, eiendommer og obligasjoner. Hvordan fordeles inntektene fra staten mellom kommunene? Kommunaldepartementet hevder det er basert på objektive kriterier. Det er selvsagt tøv. Fordeling av inntekter er normative spørsmål basert på ¸ˇbedre for vår private velstand med over tre prosent vekst. Derfor burde det ikke overraske noen, og særlig ikke regjeringen, at kommunene sliter med å sette i drift nye sykehjem, bedre eldreomsorgen eller øke kvaliteten i skolen. En skulle nesten tro at regje- politiske verdivurderinger og mål for utvikling av samfunnet vårt. Det er noen basiskriterier for fordelingen, men økte eller reduserte inntekter fordeles etter befolkningens størrelse og fordeling på aldersgrupper. Både for rammetilskudd og skatteinntekter fungerer de slik at 36 > Fagbladet 6-7/2012 Er det objektivt at barn av foreldre med høyere utdanning skal få mer økonomisk støtte til barnehagetilbud enn barn av foreldre med lavere utdanning?ª fbaargang2012 fbseksjonKON