¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇSjøtransportprosjektet har vi hørt mye om i havnene i de siste årene, men hva går det egentlig ut på? Velg sjøveien! ¸ˇ¸ˇFinn Sneve Driftsleder ved Narvik havn og leder i Fagforbundets faggruppe for havneansatte. Sjøtransportprosjektet startet i januar 2006 med logistikkopplæring for havneledere. Forløperen var prosjektet Hvordan lykkes med sjøtransporten i et utvidet perspektiv?  en stor, felles dugnad i havnene for å få satt sjøtransporten på dagsorden i logistikkdiskusjonen. Havnene ønsket å komme på offensiven etter å ha sakket akterut som foretrukket transportform sammenliknet med bil og bane. Det første prosjektet ble initiert av Kystverket og Norsk havneforening. I 2006 ble Norske havner, Kystverket og Logistikkindustriens landsforening (LTL) invitert inn i Sjøtransportprosjektet, sammen med havnene i Norge. Utgangspunktet var at det fantes nok av rapporter og analyser om sjøtransport; problemet var at det hadde kommet for lite ut av dem. Hovedhensikten med den første delen av prosjektet var å gi innspill til Nasjonal transportplan (NTP) 2014 2023, og å bidra til økt kunnskap om varestrømmer og næringslivets behov i de deltakende havnene. Takket være denne satsingen har havnene og sjøtransporten i dag en helt annen anseelse enn det som var tilfellet før oppstarten i 2006. Når det diskuteres samferdsel, er sjøtransporten nå en del av diskusjonen. Det var den ikke for bare noen år siden. Vi kan faktisk se en trend der det er blitt politisk korrekt å tale sjøtransportens sak. Blant annet har Arbeiderpartiet startet en kampanje som de kaller for dialogmøter, der de reiser rundt for å få innspill i forhold til å flytte gods fra vei til sjø. Det er min ærbødige påstand at det arbeidet som er gjort gjennom Sjøtransportprosjektet, har vært en av de viktigste faktorene til denne holdningsendringen. I den videre satsingen på prosjektet er det gjort forsøk på å involvere flere aktører, som orga- samlende prosjekt for å bedre rammebetingelsene, samle organisasjoner for felles arbeid og innsats, skape kraft for å slå igjennom næringspolitisk og skape samarbeid med rederier, vareeiere og andre. I dag deltar 40 havner, Kystverket, Rederiforbundet, Maritimt forum, NHO LTL, KS Bedrift havn, Norsk havneforening og Fraktefartøyenes rederiforening. Det har blitt et meget slagkraftig prosjekt som har påvirkningskraft i besluttende organer. Da prosjektet startet i 2006, uttalte konsernsjef Robin Olsen i Tollpost Globe at havneledere var å betrakte som småkonger som var mest opptatt av avgifter og kommunalt regime. Gjennom det pro- ¸ˇVi kan faktisk se en trend der det er blitt politisk korrekt å tale sjøtransportens sak.ª nisasjoner, rederier og vareeiere. Prosjektet er et sjøprosjekt, ikke et isolert havneprosjekt. For havnene skal prosjektet være en dragkraft  en støtte og hjelp til egne prosjekter. Tilgangen til et bredere kontaktnett skal gjøre det enklere å kommunisere med brukerne/kundene. Utad skal det framstå som et grammet som har vært gjennomført for havnelederne, har mange av dem utviklet seg til logistikkdirektørerª med eksternt fokus, og Olsens utsagn er på en måte opphevet. Prosjektet har tre hovedtemaer. Det første er rammebetingelsene, som omfatter los-saken og kyst- 36 > Fagbladet 6-7/2012 fbaargang2012 fbseksjonSAM