¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇningene er sant nok svært ulike. Norge har et parlamentarisk demokrati med mange flere partier, fagbevegelsen spiller en langt større rolle her, og hele den politiske kampsonen befinner seg to hakk lenger til venstre. Likevel kan det være nyttige lærdommer å trekke fra USA. Demokratenes kandidat Barack Obama har også slitt på meningsmålingene nesten helt siden han ble valgt, men har i valgkampen nå likevel gode sjanser til gjenvalg. Han vinner i tilfelle ikke på et treffsikkert politisk innhold, for Obama står til venstre for de aller fleste velgerne i USA. Han vinner heller ikke på hva han har fått gjennomført, for det er ikke så mye annet enn en fortsatt upopulær helsereform. Vinner Obama i USA i 2012, er det fordi han fremstår som den mest ansvarlige og trygge statslederen, fordi han er den mest karismatiske valgkampkandidaten  og fordi opposisjonen både hva angår politikk og person har slitt med å få fram et troverdig alternativ. Skal Stoltenbergs rødgrønne koalisjon kunne vinne stortingsvalget i Norge i 2013, må de klare det Obamas demokratiske koalisjon klarte i USA i 2008  nemlig å skape nok engasjement og mobilisering, ikke minst blant unge og velgere fra lavinntektsgrupper som ofte har hatt lav valgdeltakelse. Det handler ikke bare om å mobilisere velgerne til å møte opp på valgdagen, men om å mobilisere flest mulig sympatisører til mest mulig aktiv deltakelse tidligere i valgkampen. I denne store mobiliseringskampen kan støtten fra fagbevegelsen bli et mulig trumfkort for de rødgrønne i Norge  selv i 2013. TROVERDIG: De rødgrønne partilederne framstår som et klart regjeringsalternativ, men må også mobilisere velgerne for å vinne stortingsvalget neste høst. Fagbladet 9/2012 > 61 Foto: Tor Erik Schrøder, Scanpix fbaargang2012 fbseksjonKIR