¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTema: Streiket for likebehandling Kan ende som minstepensjonist Det er store forskjeller på de private inn- skuddsbaserte pensjonsordningene og de offentlige ytelsesordningene. ¸ˇ¸ˇSAMHOLD: Streikemobilisering ved Risenga bo- og omsorgssenter i Asker. ¸ˇGodt gjennomført Forbundslederen besøkte selv mange av de streikende.  Jeg blir rørt av å se innsatsen til våre streikende medlemmer, sa Davidsen. Etter at streiken er over slår han fast at streiken ble veldig bra gjennomført, både ute på den enkelte arbeidsplass og i støtteapparatet sentralt. De streikende sykehjemsansatte ble møtt med kreative NHO-regnestykker som reiste tvil om de egentlig har en dårligere pensjonsavtale.  Vi har våre helt konkrete eksempler og presise tall. Det var ingen grunn til å tvile på dette, fastslår Davidsen. Davidsen tror ikke NHO-ledelsen har problemer med å forstå pensjonsavtalene.  Disse utspillene dreier seg nok mer om bruk av virkemidler, sier han. Viktig for alle Kjellfrid T. Blakstad er Fagforbundets forhandlingsleder. Hun understreker at streiken er viktig for hele organisasjonen.  Dette er også viktig for alle som jobber i kommunal sektor. De risikerer å ende opp med tilsvarende dårlige pensjonsavtaler dersom arbeidsplassene deres konkurranseutsettes, påpeker hun. Tekst: PER FLAKSTAD  Den prinsipielle hovedforskjellen består av hvem som bærer risikoen, sier spesialrådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag. Innskuddsbasert ordning I en privat innskuddsbasert ordning skal det spares mellom to og fem prosent av bruttolønn, minus grunnbeløpet i folketrygden (82.000 kroner). I noen ordninger betaler arbeidsgiver alt, mens i andre betaler arbeidstaker og arbeidsgiver hver sin del. Ansatte skal ikke betale mer enn halvparten av samlet innskudd. arbeidsgivere nøyaktig hvor mye de skal betale inn, mens den ansatte bærer risikoen og vet ikke nøyaktig hvor mye hun kommer til å få i pensjon, sier Steinar Fuglevaag. Ytelsesbasert ordning  I en ytelsesbasert ordning er prinsippet stikk motsatt. De ansatte blir trukket to prosent av lønna, og får en viss prosentandel av sluttlønna når de går av med pensjon, ofte 66 prosent ved full opptjening, sier Fuglevaag.  Den ansatte vet nøyaktig hva hun skal betale og hva hun får i pensjon, mens arbeidsgiverne ikke vet hvor mye som skal betales inn, siden de må dekke beløpet over folketrygdens ytelser og opp til 66 prosent av sluttlønn.  Her er det arbeidsgiver som bærer risikoen. Ordningen er nok også dyrere, og vi regner normalt med at det må spares mellom 15 og 20 prosent av årlig bruttolønn for å kunne oppfylle kravet om 66 prosent av sluttlønn. AFP Dersom en ansatt i privat sektor oppfyller vilkårene, kan hun gå av ved fylte 62 år med AFP. Du må ha vært ansatt i sju av de ni siste årene i en privat virksomhet som har AFP, og at summen av AFP-tillegget og folketrygden er like høyt som garantipensjonen (tidl. minstepensjon). ¸ˇFor en hjelpepleier i full stilling med 350.000 kroner i årslønn, ser regnestykket slik ut: 350.000 82.000 268.000 x 4% = 10.720 kr som årlig settes inn på pensjonskontoen. ¸ˇ¸ˇ¸ˇPensjonsbeløpene settes inn i fond med valgfri mengde aksjer. Utviklingen for disse fondene er det som til sjuende og sist avgjør eksakt hvor stor tjenestepensjonen blir. Ansatte kan velge mellom høy risiko og mulighet for høy avkastning hvis det går bra, eller fond med lavere risiko, men uten muligheter til en eventuelt høyere aksjegevinst.  I en innskuddsbasert ordning vet 10 > Fagbladet 10/2012 Foto: Nina Berggren Monsen fbaargang2012 fbseksjonSAM