¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇForkynnelse Friluftsgudstjenester blir mer og mer vanlig, og ikke bare rundt de store høytidene. De har grodd opp av grasrota i den norske kirke, og blitt en naturlig del av kirkas gjøremål. Tekst og foto: LARS åKE ANDERSEN Iet landskap av skifersteiner, med storhavet og Lyngsalpene som bakteppe, har prest Gaute Norbye samlet menigheten til friluftsgudstjeneste en tidlig høstdag. Presten har kjolen på, et stort trekors er brakt med, og organisten er for anledningen en lokal musikant i bygda Oldervik som har øvd inn salmer på trekkspillet.  En steinformasjon i området kalles Finnkirka, og alt ligger fint til for gudstjeneste. Her har vi hele skaperverket som altertavle  en fantastisk ramme rundt gudstjenesten, sier Norbye til Fagbladet. Han mener imidlertid at en utegudstjeneste er mer enn å ta seremonien ut av kirka.  Kirka er ikke selve bygget, men de som samles. Vi er ikke avhengig av rom. De første kristne samlet seg jo i og ved hjemmene, sier Gaute Norbye som er prest i Kroken kirke i Tromsø. Guds frie natur Lengre sør i Troms fylke finner vi Birgit Karlsen. Hun er kirkeverge i Andøy og er med på planleggingen av både ordinære gudstjenester og seremonier i Guds frie natur.  På Andøy har vi minst to utegudstjenester i året. Vi har også et samarbeid med baptistkirka her, sier Karlsen. Hun forteller at friluftsgudstjenestene holdes på noe som kalles Bukkøykirka, en fjellformasjon og et tidligere samisk offersted.  Min oppgave er å planlegge, sørge for at salmer er kopiert opp, at nødvendig personell er til stede, at det annonseres i avisa og slike praktiske gjøremål. Jeg sørger også for transport for de ansatte. Om vinteren må vi gjerne ordne en snøscooter. Kirkeorgelet er bytta ut med en mindre, elektronisk utgave, det må også fraktes. En reserveløsning må i tillegg være på plass, i tilfelle været blir for ille, sier Karlsen, som selv ennå ikke har kommet seg på friluftsgudstjeneste.  Jeg skulle i fjor, men tok feil av tidspunktet, ler hun. Initiativ fra grasrota Prest Norbye forteller at utendørsgudstjenestene oppsto på grasrota i kirka; de er ikke initiert fra bispedømmekontorene. I våre dager er det blitt et vanlig supplement til de vanlige gudstjenestene innendørs. Det er særlig rundt påsketider at friluftsgudstjenester får oppmerksomhet. Da flytter prestene seg utendørs i snøkledte turområder parallelt med skigåere og scooter-kjørere.  De første store gudstjenestene i Jesu tid var friluftsgudstjenester, på stranda ved Genesaretsjøen. Der samlet han folk og underviste, der spiste de i fellesskap. I moderne tid er det å bruke andre arenaer enn kirkebygget noe forholdsvis nytt, men samtidig har kirken alltid søkt ut over de faste rammene, sier Norbye. Andre kirkegjengere  Friluftsgudstjenesten gir andre muligheter, som vandring i naturen, innsikt i lokal historie og kirkekaffe rundt bålet. Det gir en mulighet til å involvere andre grupper enn de faste kirkegjengerne. Det gir også en mulighet til å engasjere lokale bidragsytere til det praktiske. Friluftsgudstjenesten har en forenklet høymesse som utgangspunkt. Norbye forteller at noen ganger er det nattverd og enkelte ganger dåp. Bryllup er også noe flere ønsker skal skje på spesielle steder i naturen.  I vår menighet er det tre fire friluftsgudstjenester i året. Antallet kirkegjengere varierer. Vi er oppe i 35 noen ganger, andre ganger er det færre. For noen er det en god i det fri ¸ˇI FRILUFT: Gaute Norbye legger vekt på Guds skaperverk i prekenen, og inviterer til vandring i naturen og kirkekaffe fra bål etterpå. ¸ˇ30 > Fagbladet 11/2012 ¸ˇ¸ˇ fbaargang2012 fbseksjonKIR