¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇDebatt ¸ˇmanglende fagene fra videregående nå. Derfor har jeg bestemt meg for å bruke to år på dette faget nå. Tar engelsk og samfunnsfag som privatist før jul. Leser og gjør oppgaver for meg selv, og møter opp på skole til eksamen. Mitt eneste mål er å stå i alle fag. Klarer jeg det ikke nå, prøver jeg på nytt i juni. Norsk, matte og naturfag er de tyngste fagene, og de trenger jeg undervisning i. Jeg har begynt å spare penger til privatskole. En av skolene har flere mattekurs, dvs. at det fins tre ulike graderª. Jeg skal ta det mattekurset for oss som må ha matte inn med teskje. Snakket med skolen, og sa at jeg var elendig i matte, og jeg ble anbefalt å bruke et helt år. To år for å få generell studiekompetanse høres kanskje mye ut. Men jeg har endelig funnet ut hva jeg vil studere, og det at jeg bruker to år, er for ikke å stresse meg selv opp og for å få noenlunde bra karakter. Mitt råd er: Ikke gi opp! Kontakt flere skoler, forklar din situasjon og hvor mye hjelp du trenger. Ingen mål er uoppnåelige! Jeg vet at jeg kommer til å slite med matte selv, men er fast bestemt på å komme inn på høgskole i 2014! Niklas, 31 år, barne- og ungdomsarbeider med drømmer SKOLEKRAV Jeg overvant matteskrekken Etter å ha lest innlegget fra Mattevrakª (Fagbladet nr.10), fikk jeg veldig lyst til å svare og komme med noen råd som jeg håper vil oppmuntre dere som sliter på dette området til ikke å gi opp. Selv tok jeg voksenopplæring for å skaffe meg studiekompetanse fordi jeg følte et sterkt UOVERKOMMELIG: Mange ungdommer dropper ut av videregående eller lar være å ta høyere utdanning fordi de sliter med matematikken. behov for å skaffe meg mer formell kompetanse på høgskolenivå for å få flere muligheter i arbeidslivet. Jeg var kommet opp i 40-åra og hadde fagutdanning, men så at arbeidslivets krav om høyere utdanning hadde meldt seg for fullt. Utfordringen min var også at jeg mislikte matte til de grader, og følte at det var mye jeg rett og slett ikke forsto. Og hva skulle man bruke dette til? Jeg utsatte dette prosjektet i flere år, før jeg meldte meg på voksenopplæring på deltid og begynte med matte og norsk. Jeg må innrømme at etter de første kveldene på mattekurset, var jeg så frustrert at jeg nesten grein og lurte på hvordan jeg skulle klare å gjennomføre dette. Jeg vurderte å ta privattimer på enkelte områder for å komme meg gjennom. Jeg visste at dette ville være en god investering for framtida. Men så ble det tilrettelagt for studieverkstederª der vi kunne få individuell veiledning og undervisning i faget, og da slapp jeg privattimer. Min redning var at jeg ikke måtte mestre absolutt alle elementene i mattefaget. Eksamen skulle innholde en del oppgaver, og vi måtte ikke svare på absolutt alt, men kunne velge ut de oppgavene vi følte at vi mestret nok til å gi tilstrekkelig karakter. Jeg konsentrerte meg om de områdene jeg følte at jeg hadde rimelig oversikt over. Jeg tror helt sikkert at det må være noen områder der du, Mattevrak (og mange andre), kan mestre nok til å få bestått, altså minst karakteren 2. Hvis dere benytter dere av tilbudet om studieverksted på videregående skole, og til og med noe privatundervisning fra noen dere kjenner som er god i matte og som vil gi billig eller gratis hjelp, så tror jeg virkelig en bestått karakter er innen rekkevidde. Selv fikk jeg bare en to-er, men ble likevel lettet da det hele var over. Heldigvis fikk jeg mange bra karakterer i andre fag slik at jeg fullførte voksenopplæringen og skaffet meg studiekompetanse. I 2011 var jeg ferdig utdannet vernepleier. Det var en enda større utfordring enn matten, men å beherske den matten jeg måtte for å kunne fullføre mitt prosjekt, gjorde meg bedre i stand til å klare høyskoleutdanningen, ikke minst modulen som innebar medikamentregning. Mye av mattefaget er som et fremmedspråk, spør du meg, men vi kommer dessverre ikke utenom matte hvis vi skal videre. Vi må bare satse nok til å bestå eksamen. ¸ˇLykke til! EØS-AVTALEN Folk flest er forbannet Stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap) påstår at det er liten interesse hos hvermansenª for å diskutere EØS, og legger skylda på media og vanlige folk. Media holder seg selvfølgelig inne med makta så lenge det er formålstjenelig. Nå er det vel heller slik at Svein Roald Hansen mer enn de fleste har bidratt til å legge lokk på all diskusjon, og Ap generelt har gjort sitt ytterste for å legge lokk både på informasjon om EØS og diskusjonen om avtalen. Vi vet at EØS-komiteens arbeid ble hemmeligholdt i flere år. Vi vet også at når kunnskapen om avtalen øker og erfaringen med EØS tilsier at denne er dårlig for Norge, klarer ikke lenger Ap å stoppe diskusjonen. Folk flest er forbannet på avtalen. Prisen på avtalen dreier seg om mange milliarder som Norge ellers kunne brukt innenlands. Daniel Gjelstad 54 > Fagbladet 12/2012 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2012 fbseksjonHEL