¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇog i lokalmiljøer over hele verden, som påvirker naturmangfoldet. Det er også de mange tusener av avgjørelser som til sammen har brakt oss dit vi er i dag: På kanten av stupet. Bare i regnskogen forsvinner det over 100 arter hver eneste dag, og vi aner ikke konsekvensene. Forskerne sier vi står foran en utryddelse like stor og dramatisk som da dinosaurene forsvant. Den eneste forskjellen er at denne gangen må mennesket ta hovedskylden. Og det er vi som blir taperne. En fattigere natur er en farligere natur. Jo flere strenger vi klipper over i livsnettet, jo større SJELDEN SOPP: Flere kjukesopper, som denne storkjuka, er på rødlista over utrydningstruede arter, en av dem står i veien for en planlagt veitrase på Romerike. risiko tar vi for oss selv. Hvis ikke naturen kan gi oss vann, mat og medisiner  hvor skal vi da hente dette? å utrydde en plante eller et dyr er ikke nødvendigvis det samme som å utrydde bare denne ene arten. Det kan bety at vi tar med ti tolv andre arter i samme gravemaskinskuffe. I skogene, der de fleste truede plantene og dyrene i Norge bor, forsvinner hele rekker av planter og dyr når de gamle trærne fjernes. Næringskjedene og sammenhengene er så spesialiserte at forrykker vi en ting, faller dominobrikkene. Det fins insekter som bare lever på sopper som bare lever på liggende, døde trær over en viss alder. Disse insektene er en del av det kompliserte mangfoldet. I 1969 fant den franske mikrobiologen Forel en sopp på Hardangervidda. Soppen er liten, klumpete, stygg og med en guffen farge, men det er herfra stoffet cyklosporin, som i dag brukes i medisiner som skal sikre vellykkede organtransplantasjoner, først ble hentet. Dette er et av mange eksempler på hvor mye vi kan miste ved å utrydde arter i naturen. Hva om vi hadde bygget veier over soppen og utryddet den før vi visste hvor verdifull den var? Fagbladet 12/2012 > 57 fbaargang2012 fbseksjonHEL