¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme Permisjon Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 Askeladden  Han var som Askeladden. Kom like fra vedboden og veikanten, men klarte likevel å målbinde prinsessen. Fordi han hadde tatt med seg alle de ønsker og krav som han fant hos sine klassefeller. ¸ˇSlik talte veteranen Gunnar Ousland om livsverket til Torbjørn Henriksen ved hans bisettelse i 1955. NKF-lederens gamle motstander fra splittelsesårene på 1920-tallet visste å berømme innsatsen til en av arbeiderbevegelsens aller betydeligste entreprenører for det den var verdt. Den gang visste alle hvem Henriksen var, mens et lite tilbakeblikk fra i dag bare kan gi en anelse om mannens utrolig brede virkefelt. Ikke bare livsverket, men også hans eget liv hadde noe eventyrlig over seg. Mens bergenske tjuagutter eller skårunger fra ishavet ble besunget ut for sine frodige gemytt, var n Torbjørn kort og godt en vaskekte gategutt fra Sagene. På fabrikkene langs Akerselva i Kristiania fant han tidlig både skyteskår og krutt, og fikk snart kjennemerke i fagbevegelsen for sitt djerve humør og sin kjappe, ofte uvørne replikk. Det siste gjorde ham legen- darisk på godt og vondt som dirigent på adskillige LO-kongresser. Med både mor og far som kommunearbeidere, måtte selvsagt Torbjørn ut i arbeidslivet lenge før konfirmasjonsalderen. Fra luking og planting på løkkene langs elva, kom han i formerlære på Myrensª og på Spigerverket, før han fikk hyre på en hvalfanger på vei til Sør-Georgia og Antarktis. Hvalfangsten fra ei seilskute ble en hard skole, der kosthold og BETYDNINGSFULL: Høvdingen Torbjørn Henriksen (1892 1955) ledsaget av Kong Haakon og ordfører Brynjulf Bull ved Folketeatrets åpningsforestilling i 1952. Bak skimtes kronprins Olav. han kommunefolkets fremste byggmesterª. Det er nesten ikke tall på alle vervene han skjøttet, ved siden av sine tre tiår som nestleder og leder i forbundet. Under mottoet Uvitenheten  arbeiderklassens største fiende tok han initiativet til Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), som han drev igjennom på LO-kongressen. I en mannsalder satt han i LO- sekretariatet, og nesten like lenge var han med i den mektige samarbeids- ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇE K T R E M ¸ˇ¸ˇ¸ˇØ ¸ˇJ 241 393 sanitære forhold fikk flere av mannskapet til å stryke med av tyfus underveis. Etter å ha overlevd sesongen, ble han gartner og parkarbeider i Oslo. Jobben i kommunen de første årene besto i å være bjørnepasser på St. Hanshaugen, i et menasjeri av villdyr som var byens stolthet rundt 1. verdenskrig. Der rakk han å starte Parkvesenets arbeiderforening, før han sammen med sine revolusjonære kumpaner Eugen Johannessen og Einar Gerhardsen rakk å bli kastet ut fra NKFs stiftelsesmøte. I 1923 byttet Henriksen plass med Gerhardsen som forbundets sekretær, og fram til sin død var komiteen mellom LO og DNA. Og han var en av de viktigste arkitektene bak valgseieren i 1935 som ga oss den første arbeiderregjeringen av noe varighet. Foruten AOF og arbeiderhøyskolen på Sørmarka, finner du de mest håndfaste byggverkene som står igjen etter ham på Youngstorget; i form av Folketeaterbygningen og Folkets Hus. Vi kan like godt omdøpe torget til Torbjørn Henriksens plass. For hvem var vel Young? En spekulant, en slavedriver og kjent som byens største horebukk. Og som tilfeldigvis eide denne byløkka for 200 år siden. Trykksak L REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS I M Fagbladet 12/2012 > 57 fbaargang2012 fbseksjonKON