¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇDebatt
¸ˇSI DET I FAGBLADET
Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.
Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
¸ˇPOLITIKK
Markeds-
terrorister
I Fagbladet nr. 10 leste jeg artikkelen Markedsretting svekker demokratietª. I oktober så jeg et program på NRK2 om den finske EUkommisjonæren Olli Rehn og andres arbeid med å redde euroen. Der ble det bl.a. konkludert med at krisa i SørEuropa nå gjør svært mange i middelklassen til fattige. Det betyr at en del av befolkningen blir meget rike, og svært mange blir svært fattige. I tillegg er det en fare i at så mange av de unge arbeidsføre ikke har mulighet til jobb og et normalt liv. Dette ville øke faren for et ustabilt Europa, med svært liten respekt for de politikerne som har ført Europa inn i dette uføret, enten direkte eller indirekte ved at de ikke tøylet kapital- og markedskreftene. De nasjonalistiske kreftene i mange land i Europa
og deres framgang, ble nevnt som symptomer på dette.
Jeg har tenkt litt på hva som skal til av enorme skader fra de ustyrte kreftene i kapital og marked, samt skatteparadiser, for at vi skal kunne kalle de verste for terroristerª. De ødelegger nå liv og verdier for mye mer enn de verste materielle terroristene som blir fengslet og dømt. Noen politikere kommer også etter hvert i denne gruppa av hensynsløse mot sin egen og andres befolkning.
Har vi andre verdinormer for penger og politikk enn det vi har for fysiske skader på liv, mennesker og verdier? Hvorfor kalles de stedene som svindler vekk enorme samfunnsverdier for skatteparadiserª? Eva Joly har arbeidet med hvordan vi skal unngå at personer og firmaer internasjonalt og lokalt, forsøker å unndra enormt store deler av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP) fra skattlegging.
Jeg så også på svensk tv at
børshandel nå mer og mer blir gjort av datamaskiner med selvlagede programmer for å tjene masse penger på å handle meget fort i markedet. Hastigheten var over 1000 handler i sekundet for de beste, og hastigheten øker raskt. Det er ikke mulig å konkurrere manuelt i dette markedet, så langt jeg forstår, og det er handel i de mer langsiktige investeringene som blir igjen til de som ikke har disse datamaskinene og muligheten til å programmere dem. Børsene bruker mye tid på å forsvare seg mot ulovlige børshandler foretatt av disse datamaskinene.
Kanskje har vi også vært godtroende her i Norge om vennetjenester som kanaliserer enorme verdier og inntekter til venner og kjente i makthierarkiet?
Hvorfor er det også så lett å forlate sin sosiale samfunnstenkning i politiske verv og gå over til motpartens kapitalisme, eller bli kriminell i høyt ansette jobber i det norske samfunnet? Hva gjør at en lavt på rangstigen får fengsel for mindre tyverier o.l., mens politifolk og militære får skatteamnesti for å spionere for den amerikanske ambassaden i Norge?
Ole-Kristian Fladby
SKOLEKRAV
Matematikken skal ikke få ødelegge
Det var som å lese om meg selv da jeg leste debattinnlegget fra Mattevrakª i Fagbladet nr. 10. Det var på en måte godtª å se at jeg ikke er den eneste som har slitt og fremdeles sliter med matematikk.
Min interesse og kunnskap for matte avtok allerede i 8. klasse. I 7. klasse gikk det forholdsvis greit, men året etter
gikk det ikke bra. Og det ble ikke lettere på videregående. Det og det at jeg valgte feil linje, gjorde at jeg slutta på videregående som 17-åring. Det skulle vise seg å være veldig dumt.
Jeg begynte å jobbe som assistent i barnhage, fordi jeg ikke visste hva jeg ville bli. Som 24-åring tok jeg barne- og ungdomsarbeiderutdanningen for voksne, men gikk ikke opp til fagbrevet fordi jeg ikke hadde nok praksis (dette var i 2004). Så flyttet jeg, og glemteª at jeg hadde gått denne skolen. Etter mange år borte, flyttet jeg tilbake til hjemkommunen min for snart to år siden. Skulle melde meg på barne- og ungdomsarbeiderutdanningen på nytt fordi jeg trodde at teorien jeg hadde tatt sju år tidligere, ikke var gyldig. Men det var den, og jeg tok fagbrev i januar iår.
Jeg var stolt som en hane da jeg hadde klart det. Etter en stund kjente jeg at alle årene med jobb blant barn i barnehage, skole og SFO ikke ga meg det samme som før. Jeg hadde ikke noe mer å gi, følte jeg, og begynte å vurdere høgskole igjen. Jeg søkte i 2011, men kom ikke inn. Jeg søkte på nytt i år, men kom ikke inn pga. manglende generell studiekompetanse. Det var et lite nederlag, spesielt med tanke på at nå hadde jeg endelig funnet ut hva jeg ønsket å bli.
å jobbe som fagarbeider i barnehage, skole eller SFO er en viktig og veldig bra jobb, men for meg personlig er det ikke nok resten av livetª. Jeg vil gjerne komme meg videre.
Det at jeg ikke har videregående skole, avgjorde at jeg
ikke kom inn. Det hjelper ikke med 11 års arbeidspraksis og fagbrev når jeg ikke har den forbaskede matten! Så da fant jeg utatdeterpåtideåtadeseks >
¸ˇRASKE PENGER: Superraske datamaskiner er i ferd med å overta aksjehandelen, og børsene må bruke tid på å forsvare seg mot ulovlige handler.
Fagbladet 12/2012 > 49
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
fbaargang2012 fbseksjonSAM