¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTrygghet med telemedisin Kolskofferten gjør det mulig for 140 kolspasienter i Helse Stavanger å bo hjemme. Kolsprosjektet er det største i Norden utenom pionerbyen Odense i Danmark. Tekst: TITTI BRUN Foto: HEIDI LUNDSGåRD  Fredag hindret vi tre reinnleggelser gjennom telemedisinsk behandling. Utstyret gir økt trygghet for pasientene, redusert liggetid på sykehusene og færre reinnleggelser, forteller overlege og prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy ved Dalene lokalmedisinske senter (DLS)i Eigersund. Fra 5 til 23 kofferter I 2010 startet senteret med fem såkalte kolskofferter. Nå er antallet kofferter steget til 23, og alle de 18 kommunene i Helse Stavanger er med i prosjektet. 140 pasienter har hatt kofferten hjemme hos seg, noen av dem flere ganger. Kofferten gjør det mulig å følge opp pasientene hjemmefra. Den er en elektronisk diagnoseenhet, og pasienten kan selv foreta målinger som pusteprøver og hjertefrekvens. I tillegg inneholder den telemedisinsk utstyr, slik at pasienten gjennom lyd og bilde kan snakke med behandlende sykepleier og lege. Den krever ikke tilgang til nett; også av sikkerhetsårsaker kobles den opp via satellitt. Kl.11.00: Koffertsamtale Kolskofferten er utviklet og prøvd ut i Odense gjennom flere år. Kolspasient Bende Krogh er en av mange fornøyde brukere. Klokka er elleve, og Krogh slår opp lokket på kofferten for å ha sin daglige samtale med sykepleieren på Odense universitetssykehus. Hun kom nylig hjem etter to døgn på sykehuset. Etter få timer var også kolskofferten på plass. Kolspasienter har gjennomsnittlig fire fem innleggelser i året. Tidligere lå pasientene på sykehuset i ei uke etter at krisa var stabilisert. Nå sendes de fleste hjem etter et døgn eller to.  Jo raskere hjem, dess bedre, mener Krogh, og setter seg ned foran skjermen. Tre knapper Krogh lyser opp når sykepleieren dukker opp på skjermen. Krogh tar selv alle målinger, og sammen leser de av resultatene.  Dette er sinnsykt smart, mener den danske pasienten. Samtalen her blir mye roligere enn på sykehuset. Det er mye mer personlig og intimt når vi ser hverandre direkte i øynene uten forstyrrelser, sier hun. Krogh har aldri tatt i en datamaskin i sitt liv, men denne håndterer hun med tre knapper. Samhandlingsreformen Også ved DLS i Eigersund har pasientene gitt bare positive tilbakemeldinger.  Vi har nærmest nullet ut utryggheten, og vi sparer pasienten for slitsomme reiser og sykehusene for mange liggedøgn. Det lokale helseapparatet og fastlegene er viktige brikker, sier overlege Bergsåker-Aspøy. PIONERBY ODENSE: Kols-pasient Bende Krogh får digitalt hjemmebesøk, og veiledes av lungesykepleieren via en skjerm. ¸ˇKOLS 200.000 nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), og 20.000 har diagnosen alvorlig kols. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Dødsårsaksregisteret i 2009 viser at kols er en nesten like hyppig dødsårsak som lungekreft. 2100 døde av lungekreft, mot 2020 av kols. Kols er e
n av de seks diagnosene som kommunehelsetjenesten har fått større ansvar for gjennom samhandlingsreformen. 32 > Fagbladet 1/2013 ¸ˇ fbaargang2013 fbseksjonHEL