¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇLO: Dårlig samfunnsøkonomi Den unge sykepleieren har klaget saken sin inn for fylkesmannen. Får hun ikke medhold, må hun se seg om etter andre løsninger. En mulighet er å ta de fagene hun trenger som privatist. Men privatisteksamen er dyrt, og Udovenko er usikker på om inntekten strekker til.  Jeg vil ikke ha penger fra Nav. Jeg er ung og sterk, og jeg vil jobbe. Men reglene stopper meg. Nekter å gi opp Udovenko har fortsatt et lite håp om å få plass på voksenopplæringen. For selv om hun og andre som har fullført videregående skole, ikke har rett til studieplass, Benedikte Sterner i LOs samfunnspolitiske avdeling er godt kjent med de hindringene regelverket setter for Kateryna Udovenko og andre i hennes situasjon.  å gi denne gruppa rett til videregående opplæring har dobbel positiv effekt. Det sørger for at innvandrere kan leve verdige liv, og det er god samfunnsøkonomi, sier hun. Steiner viser til statsbudsjettet for 2013 der det påpekes at behovet for ufaglært arbeidskraft har falt kraftig de siste tiårene. Om lag halvparten av de arbeidsløse i 2011 hadde ikke fullført videregående skole. Ettersom fattigdom og tilknytning til arbeidslivet henger så tett sammen, må spørsmålet om rett til videregående opplæring ses i sammenheng med regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom, understreker Sterner.  LO ønsker generelt bedre rammer for at voksne skal kunne ta videregående opplæring, ikke bare for denne gruppa, men for alle voksne. Det er en god investering for framtida med tanke på at vi i dag har underskudd på arbeidskraft i flere bransjer og sektorer, sier hun. Sterner hevder det er store forskjeller i hva slags tilbud de ulike fylkeskommunene gir til voksne som søker videregående opplæring. Derfor mener hun, dette er vel så mye et spørsmål om penger og budsjettkabaler som utfordringer i lovverket.  De dette gjelder, utgjør ingen pressgruppe. Derfor blir voksenopplæringen ofte en salderingspost i budsjettet, sier Steiner. ¸ˇJobber for lovendring Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ragnhild Setsaas, bekrefter at Kateryna Udovenko og andre i samme situasjon ikke har krav på videregående opplæring etter dagens lovverk. Hun viser til Stortingsmelding nr. 44 (2008 2009) der det ble varslet at departementet ville vurdere en lovendring slik at også utenlandske søkere som trenger ett eller flere fag for å oppnå generell studiekompetanse i Norge, gis rett til videregående opplæring i de fagene de mangler.  Vi har bruk for de hendene og de talentene vi kan få. Derfor er det viktig at det ikke er hull i regelverket som hindrer folk i å ta utdanning. Vi jobber med sikte på å få til en slik lovendring, sier Setsaas.  Men hvorfor tar dette så lang tid? Det er flere år siden regjeringen varslet at den ville vurdere en lovendring?  Det kan jeg ikke si, men vi er i hvert fall underveis. Statssekretæren viser til at mange i denne gruppa kun mangler noen få fag for å få godkjent studiekompetanse, og de har mulighet til å ta disse fagene som privatist. Jeg vil ikke ha penger fra Nav. Jeg er ung og sterk, og jeg vil jobbe. Men reglene stopper meg.ª KATERYNA UDOVENKO kan hun være heldig. Fylkeskommunen har plikt til å ha et tilbud også til denne gruppa, skjønt lovverket sier ingenting om omfanget. I praksis er disse ekstra studieplassene utsatt når budsjettkabalen skal legges, og Udovenko stiller bakerst i køen når opptaket starter. En konsekvens av dagens praksis er at mange innvandrere har begynt å underslå hvor mye utdanning de faktisk har. Det fortalte Hilde Havgar, tidligere avdelingsleder ved voksenopplæringen i Oslo, til studentavisen Universitas i fjor høst. Etter å ha stanget hodet mot veggen opptil flere ganger, har Kateryna Udovenko kommet til samme slutning.  Det ville faktisk vært bedre om jeg ikke hadde utdanning i det hele tatt, konkluderer sykepleieren. 48 > Fagbladet 1/2013 fbaargang2013 fbseksjonSAM