¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPortrettet Kim Friele ¸ˇpå seg rare kjoler og gå i parade på Skeive dager. Hun syns jo de er søte, disse homsemenneneª, som hun kaller dem, men syns de burde være litt mer opptatt av politikk og litt mindre av champagne og lysekroner. Da Karen Kristine Friele, nyskilt og ennå ikke kommet ut av skapet, ble medlem av den hemmelige bevegelsen Forbundet av 1948 i 1963, var hun det hun kaller politisk ubevisstª.  Jeg visste ikke engang at homofili var forbudt ved lov! Det var disse homsemennene som fortalte meg det. Nå var ikke unge Frieles valg av seksualpartner den gangen teknisk sett straffbart. For kvinnene var ikke omfattet av forbudet mot homofili. Det var faktisk oppe til debatt i Stortinget i 1902, da straffeloven var oppe til revisjon. Og her  i stortingsdebatten fra den gang  finner vi et berøringspunkt mellom homokampen og kampen for kvinnelig stemmerett, oppdaget Kim Friele da hun dukket ned i historiebøkene i anledning stemmerettsjubileet.  Justisministeren som fikk spørsmål om ikke også kvinner skulle omfattes av forbudet mot homofili, var nemlig Ole Anton Qvam, mannen til stemmerettighetsforkjemperen Fredrikke Marie Qvam. Herr Qvam ble helt forferdet, og gikk på talerstolen og sa: Kjønslig omgjengelse mellem to kvinder. Har man hørt noget sådant? Det hører jo til de umulige ting!ª Loven ble nedstemt. Alle var enig om at dette var noe som måtte ties i hjel. Kvinnelig seksualitet, og i hvert fall seksualitet kvinner i mellom, var ikke noe man snakket om. Straks Kim Friele ble kjent med innholdet i paragraf 213, begynte hun å slåss mot den. Men åtti år etter Qvam var det ikke lett å få saken på dagsorden. Norges eneste åpne lesbiske homoforkjemper ringte inn til debattprogrammer på radio, men kom aldri på lufta. Så en dag la Jeg er opptatt av at de som er aktive i dag, skal lære hvilke kamper som har vært ført.ª var jo homosex forbundet med ekle menn som løp etter alt av hankjønn på gaten. Men jeg var bare en ufarlig, liten dame, og jeg var helt alene. Fra 1965 til 1973 var jeg den eneste åpne lesbiske her i landet. Tenk det  i åtte år var jeg den eneste! Da lovforbudet ble opphevet, kom de hoppende ut av skapet. På kort tid fikk Forbundet et par tusen nye medlemmer  av begge kjønn. Men selv innenfor homobevegelsen måtte kvinnene kjempe for sin rettmessige plass, forteller Kim Friele. hun om stemmen litt, sa det gjaldt et spørsmål om landbruk og ble satt rett inn i studio. Hva vil Høyre gjøre med forbudet mot homofili hvis dere vinner valget i 1969?ª spurte hun. Da ble det stille i studio. Dette gikk direkte på lufta på NRK radio, og etter en stund måtte Friele rope ut: Hallo  er det noen der?ª Til slutt kom Lars Roar Langslet til mikrofonen. Han sa: Høyre har ikke diskutert dette, Friele, men hvis vi vinner valget, kan du ta kontakt.ª Høyre vant valget, og Kim Friele ble invitert til Stortinget. Hun husker fortsatt ansiktet til Høyres justispolitiker da han kom ned for å ta imot henne.  Han sto der og speidet etter dette lesbiske kvinnemennesket han skulle møte. Han hadde nok ventet en litt kraftig dame med dun på overleppa. Og der satt jeg. Med persianerkåpe og øredobber, med mye lengre hår enn jeg har nå og så ganske vever og feminin ut. Neimen er det slik De ser ut!ª utbrøt Høyre-mannen. Han så ut som om han falt ned fra månen! Tre år senere var forbudet mot homofili historie, mye takket være at denne Høyrepolitikeren fikk partiet sitt til å snu.  Var det en fordel at homokampen ble ført av en kvinne i den første fasen, tror du?  Ja, det tror jeg helt sikkert. Jeg var jo mye mindre truende enn mannfolkene. Den gang Også i kvinnebevegelsen var de lesbiske lenge sett på som annenrangs aktivister. I de store 8. mars-markeringene på 1970-tallet måtte Friele og hennes medsøstre slåss for en plass under fanene.  Vi hadde noen fryktelige fighter med nyfeministene. Hvis vi gikk i toget med våre paroler, sa de at alle menn i Norge kom til å tro at alle feminister var lesbiske. Det var det samme med fagbevegelsen. Egentlig sloss vi jo for samme sak, både feministene, fagbevegelsen og vi. Vi var også underbetalte kvinner, tvunget til deltid. LO gikk til og med under paroler for kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv  men vi fikk ikke lov til å gå under dem. 8. mars i år, når Norge skal feire hundre år med kvinnelige stemmerett med festforestilling i Kristiansand, kommer Kim Friele med hallingstakken sin og spesialinvitasjon i hånda. Hun blir trukket fram som likestillingsforkjemper og kvinneaktivist. Hun er blitt æresmedlem av Arbeiderpartiet og ordinert av Kongen. Hun kan leie sin Wenche den lille turen ned til sykehjemmet uten å bli utskjelt. I dag er hun til og med blitt invitert av Kirken for å holde foredrag om likeverd for konfirmantene.  Ja, heldigvis har verden gått framover. Hvis ikke, hadde jeg nok hoppet i Ustedalsfjorden! 22 > Fagbladet 2/2013 fbaargang2013 fbseksjonKIR