¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇroligere. Men blant alle vi sjekket, fant vi ikke en eneste positiv prøve, forteller helsesekretæren i Surnadal. Hastetime eller ikke På Surnadal legesenter bruker de hjelpemiddelet Medarbeiderråd for legevakter og allmennlegekontorer. Det er et sett med standardspørsmål som skal hjelpe helsesekretærene med å stille de riktige spørsmålene til innringende pasienter. Ut fra samtalen setter helsesekretæren opp pasienten på en hastetime, en time om noen dager, eller pasienten og helsesekretæren blir enige om at pasienten skal se an hvordan det går med plagene.  Som regel innkaller vi innringeren for sikkerhets skyld, sier Betten. Google-plager Også I Seljord har de google-pasienterª.  Vifårinnendel pasienter som har googlet plagene sine på nettet og som har blitt bekymret, sier allmennlege Elisabeth Swensen i Seljord. Hun merker at det fins mye mer åpen informasjonen om sykdommer enn før, som samtidig er usortert og ¸ˇTelefonråd for helsesekretærer ˇ€‹ Telefonråd er et oppslagsverk og verktøy for håndtering av pasienter i allmennpraksis og legevakt. Verktøyet er spesielt utformet for raske oppslag ved den første kontakten med pasienten, enten på telefon eller i skranken. ˇ€‹ Artiklene i Telefonråd gir tilgang til den mest relevante informasjonen for rådgivningssituasjoner. Konkret inneholder det to oppslagsverk, som er knyttet sammen gjennom krysshenvisninger. ˇ€‹ Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har det redaksjonelle ansvaret for innholdet i Telefonråd. Det kan lastes ned fra helsebiblioteket.no og installeres lokalt på egen datamaskin eller server. All bruk av verktøyet foregår offline, uten behov for nettilgang. Nedlasting og bruk er gratis. Folk vet mer, men har samtidig vanskelig for å sortere informasjonen slik at den gir et meningsfullt bilde. ELISABETH SWENSEN, ALLMENNLEGE Internett kommet for å bli  Morgendagens pasienter går foran i bruk av sosiale medier, til å innhente ønsket informasjon og til å debattere og drive helsepolitisk interessearbeid. Internett har kommet for å bli, påpeker Maria Gjerpe, helseblogger og lege. De sosiale medieplattformene er her. Pasienter er e-pasienter og pasientkunder. Folk snakker om sine erfaringer med helsevesenet, om legen, om sykehuset, om helsesenteret i det åpne rom, på internett. Spørsmålet er ikke hvorvidt helsesektoren og helsepersonell trenger å delta  men på hvilken måte de skal delta mener hun. ¸ˇuredigert. Den økte tilgangen på helseinformasjon gjør det både lettere og vanskeligere for folk, mener hun. På den ene siden er de mer informert, på den andre siden mer bekymret.  Folk vet mer, men har samtidig vanskelig for å sortere informasjonen slik at den gir et meningsfullt bilde. Tror på folks plager Swensen prøver å skille mellom folks symptomer, som hun i utgangspunktet mener er sanne, og årsaksforklaringen, som hun mener er legenes ekspertise.  Jeg tror det er viktig å lytte til folks historier og plager. Jeg sier at jeg hører på dem og tror på dem, og at jeg vil prøve å finne årsaken.  En person har ikke nødvendigvis blitt bitt av flått selv om hun kjenner igjen noen av symptomene til flåttsmitten. Sykdomsforklaringer er business Av og til må Swensen sette ned foten og si at det fins en grense for hva hun gjør for pasienten.  Når noen sier at de vil at jeg skal sende blodprøven til et lite laboratorium i Kina, som de har lest om på nettet, sier jeg nei. Jeg jobber i det offentlige helsevesenet, og slikt gjør ikke jeg. Fagbladet 2/2013 > 31 fbaargang2013 fbseksjonKON