¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇHelsearbeidere må være i stand til å se den enkelte som et unikt og verdifullt menneske, uavhengig av kulturell, religiøs og sosial bakgrunn, og de må se de særegne behovene vedkommende har ut fra sin kulturelle og eventuelle religiøse bakgrunn. God demensomsorg i et multikulturelt samfunn ¸ˇ¸ˇIngrid Hanssen Professor ved Lovisenberg diakonale høgskole. Dette er utgangspunktet for prosjektet God demensomsorg i et multikulturelt samfunn. Vi har spurt samiske og ikke-nordiske pleiere og pårørende om hva de mener er god omsorg for pasienter med demens, og hvordan vi best kan legge til rette for demente personer med etnisk minoritetsbakgrunn i norske sykehjem. Prosjektet var tenkt å være toårig, men utviklet seg til å bli et internasjonalt prosjekt, muliggjort ved Kulturdepartementets Gandhi-stipend for 2010. Studien er gjennomført blant pleiere og samiske pårørende til demente i Karasjok, pleiere med innvandrerbakgrunn som har omsorg for norske pasienter med demens i Oslo, og pårørende og pleiere til demente i Montenegro, Serbia og Sør-Afrika. Antallet innvandrere i Norge i alderen 67 79 år er fortsatt lavt (totalt 18.418 personer pr. 1. januar 2012), men har økt med nesten 6000 personer siden 2001. Antallet i alderen 80 år og over er økt med knapt 2600 personer, ifølge Statistisk sentralbyrå. Ennå finner vi få innvandrere med ikke-skandinavisk bakgrunn på norske sykehjem, men antallet synes å være langsomt økende. Etter studien sitter vi med et stort og rikt materiale, og det vil fortsatt ta flere år før alle funn er publisert. Det framkommer imidlertid allerede interessante temaer som vi ønsker å arbeide videre med, blant annet problemer relatert til språk og samhandling når pleieren og pasienten med demens har ulik språk- og kulturbakgrunn. Kognitiv svikt går ut over pasientenes evne til å forstå det som blir sagt, spesielt når den som snakker har en uvant uttrykksform og/eller aksent/dialekt, samtidig som de selv kan benytte ord og vendinger som er vanskelig å forstå. Dette gjelder uansett om pasienten er utenlandsk og pleieren norsk, eller omvendt. særlig klart har funnet i Sør-Afrika. Flere, særlig blant de pårørende, satte ord på manglende kunnskap om demens. Men selv om behovet for mer kunnskap kom særlig tydelig fram i denne delen av studien, er behovet for økt kunnskap og kompetanse stort alle steder, også i Norge, ikke minst relatert til pasienter med annen kulturell bakgrunn enn oss selv. Et annet universelt fenomen er pårørendes sorg ved å se sine foreldre forsvinne inn i demensen, og opplevelsen av å svikte sine familiemedlemmer med demens når de ikke lenger klarer å ta vare på dem hjemme. Denne sorgen finner vi uttrykt i alle deler av studien, ¸ˇMålet med våre studier er å tilføre kunnskap om sammenhengen mellom kulturell bakgrunn og demente personers behov.ª Vi begynner også å få et bilde av kjerneområder i god demensomsorg i et multikulturelt samfunn, og hvilke karaktertrekk vi finner hos pleiere som særlig lykkes i sitt arbeid med pasienter med demens. Gjennom studien har vi også sett en manglende forståelse for demens som sykdom og ikke normalª aldring. Dette er noe vi så langt mens stigma og skam knyttet til institusjonalisering av demente familiemedlemmer, har så langt særlig kommet til uttrykk på Balkan. De ovennevnte faktorene kan hver for seg eller sammen være medvirkende til at vi i Norge i dag fremdeles har få sykehjemspasienter med demens som har innvandrerbakgrunn. 40 > Fagbladet 3/2013 fbaargang2013 fbseksjonHEL