¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇUnionister og nasjonalister i Irland
¸ˇ¸ˇFREMDELES EN DELT BY: Arbeiderstrøkene i Belfast er fortsatt delt av såkalte fredsmurer som skiller nasjonalister fra unionister.
ØKT LIKHET: Niall O Donnghaile fra partiet Sinn Fein, og tidligere borgermester
i Belfast, ser på byrådets beslutning om å redusere bruken av det britiske unionsflagget som et skritt i riktig retning.
paramilitære organisasjonen UDA. Det er samfunnet som er delt. Integrerte skoler vil ikke endre samfunnet, men her har foreldrene enorm innflytelse.
Hvert år foregår det om lag 3000 parader med korps og marsjerende mennesker i Nord-Irland. Det er langt flere britiske lojalistmarsjer enn irske republikanske, men begge deler fins. Hovedgruppa er Oransjeordenen. De feirer årlig sin britiske, unionistiske tradisjon og kultur. Mange marsjerer i sitt eget område, men noen beveger seg også inn på andres, noe som skaper stor uro.
Vanskelig å diskutere politikk
Studentgruppa på Ulster-universitetet mener at de er mer tolerante og fordomsfrie enn foreldrene sine, som levde gjennom den politiske uroen på 1970- og 1980-tallet. Men på mitt spørsmål om de er komfortable med å snakke om politiske forskjeller, svarer de at dette bare er mulig når folk kjenner hverandre.
og politiske forskjeller, ønsker de ikke som Niall O Donnghaile å ta opp spørsmålet om delingen av Irland eller en avstemning om grensen skal opprettholdes.
Et gjenforent Irland
Det endelige målet til partier som Sinn Fein og SDLP er et gjenforent Irland, fritt fra britisk kontroll. Sinn Feins leder, Gerry Adams, har foreslått en grenseavstemning for å la folket i konfliktområdet få si sin mening i dette spørsmålet.
Dette støtter jeg, sier Niall O Donnghaile. Jeg ville følt meg oppglødd, jeg hadde løpt ut og banket på så mange dører som mulig for å prøve å vinne avstemningen. Og hvis vi ikke hadde vunnet, ville jeg stått opp neste morgen og startet arbeidet med å få til en ny grenseavstemning. Slik er all politisk aktivisme. Et gjenforent Irland er logisk økonomisk, sosialt og politisk.
Den som tier, samtykker?
Ulster-studentenes taushet rundt dagens styringsform, et delt Irland, kan bety at de er tilfreds med tingenes tilstand. På den annen side kan tausheten rundt spørsmålet om å beholde eller bryte forbindelsen til Storbritannia også skyldes en uvilje mot å ta opp grunnleggende skillelinjer og risikere å skape mistrivsel i gruppa.
Det som gjelder for disse studentene, gjelder imidlertid etter alt å dømme også for allmennheten i den nordlige delen av Irland. I begge grupper er det en motvilje mot å stille de to sentrale spørsmålene: Hvorfor opprettholde unionen med Storbritannia?ª, og Hvorfor ønsker vi et gjenforent Irland?ª Først når disse spørsmålene kan drøftes rolig, i stedet for gjennom vold og uro, er det snakk om en reell framgang.
På Buckingham Palace heises unionsflagget bare på utvalgte dager. Her i Belfast blir samme praksis av mange oppfattet som en
forvitring av det britiske.ª
NIALL O DONNGHAILE
En student sier at han liker å diskutere politikk og legger til at det å ta ned unionsflagget eller forby omstridte marsjer, ikke er veien å gå. Folk må lære seg å forholde seg til hverandre og opptre mer forsonende, mener han.
Selv om studentene er enige i at protestantiskª og katolskª er begreper som brukes til å beskrive kulturelle
48 > Fagbladet 2/2013
Foto: Jude Collins
Foto: Eddie Whyte
fbaargang2013 fbseksjonKON