¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇEtter jobb Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: OLE MORTEN MELGåRD For Johan Jakob Eriksen handler livet om de tre s-er. Snelle, snøre og stang. Hekta på fluer ¸ˇJohan Jakob Eriksen Alder: 47 år Jobb: Brannkonstabel ved Innherred brann og redning, avd. Levanger. Hobby: Fluebinding, jakt og fiske. Johan Jakob har det som fisken i vannet i Levanger. Laksen han liker å fiske er også kjent for å være hjemmekjær. Men den svømmer likevel hundrevis av kilometer ut i havet før den returnerer til fødestedet for å gyte. Johan Jakob, som til daglig jobber som brannkonstabel i Levanger, ser ikke poenget med den slags utfart.  To timers kjøretur sørover eller nordover fra Levanger er det lengste du kan få meg til å reise, sier han. Det kommer noen spydigheter fra samboeren i sofakroken. Hun vil ut i verden. Han vil heller ta oss med ned i første etasje for å se på fluesamlingen. Og der, inne på gjesterommet, under trappa og godt skjult bak noen pappesker, har Johan Jakob sin krok for produksjon av kroker. Et lite host, og fjær og hår i alle regnbuens farger virvler opp. Tretti år som fluebinder har skaffet ham en imponerende samling materialer og fluer. Noe, som de umiskjennelige prikkete fjærene til ei afrikansk perlehøne, er bestilt langveisfra. Men Johan Jakob er også observert krumbøyd og mysende rundt fugleburene på Levanger zoo. På jakt etter fristende fjær.  Det fungerer helt sikkert å kjøpe flue, men å komme ned til elva med en hjemmelaget kreasjon, og få napp, det er fantastisk! Hobbyfiskeren gliser om kapp med steinbiten på t-skjorta.  Jeg fisker ikke for å fylle opp fryseren, sier han diplomatisk. Det han mener å si er at han ikke liker fisk. For slekt og venner er det en fordel. De får stadig flotte fiskefileter i gave. For 20 år siden var målet med fisketuren å ta med seg noe hjem. Nå er fiske terapi. Det hjelper mot vanskelige arbeidsdager, og det er en måte å være nær sin gamle far. I tillegg til hundene A-sjure og Nav, som også er far og sønn, og Johan Jakobs jaktkompiser, blir hans egen far på 84 år alltid med på fisketur.  Det er viktig for meg å være sammen med pappa. Ingen vet hvor lenge vi har hverandre, sier Johan Jakob. I det han setter seg til for å skape en ny flue, utfordrer han Fagforbundets medlemmer til å lage den fineste Fagforbundsfluaª. Herved er det gjort. ¸ˇ62 > Fagbladet 3/2013 fbaargang2013 fbseksjonKON