¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇDebatt ¸ˇ¸ˇHOLDNINGER Tatil motmæle For noen uker siden ble en mann fra mitt hjemsted Ringerike arrestert i Oslo etter at noen overhørte en telefonsamtale han hadde på bussen om at han ville bombe Stortingetª. Nå var nok dette kanskje det vi kan kalle fyllerørª, men det er likevel stor grunn til bekymring. Avisene kunne melde i dagene etter at den siktede var islamkritisk, senere ble dette rettet til islamfiendtlig. Det tok ikke mange minutter på nettet for å finne ut mer om denne mannen, og hva slags holdninger han tilsynelatende har. Avisene har også skrevet om at han er medlem i Norwegian Defence League og Stopp islamiseringen av Europa. Jeg er ikke bekymret for sikkerheten på Stortinget. Jeg er derimot meget bekymret for holdningene jeg ser rundt meg i samfunnet, hver eneste dag. På Facebook har jeg sett mange ytringer som er av en slik art at jeg lurer på hvor medmenneskeligheten har blitt av. ... kjørte fortauet fra gummikrysset og til Hvalsmoen. Fikk rydda opp en del...ª (et fortau som er hyppig frekventert av asylsøkerne i Ringerike). ... T-baneføreren som kasta tyvpakket (romfolk) av t-banen burde fått medalje...ª. Dette er bare to eksempler, jeg kunne skrevet mange. Nettavisenes kommentarfelt blir overflommet av innlegg som er uro- vekkende. I hvilken retning har menneskesynet vårt dreid? Selv om det heldigvis er et fåtall som skriver slike ytringer, er det forbausende mange som liker det som blir skrevet. Når ble det all- ment akseptert å mislike/hate hele folke- grupper på bakgrunn av handlingene til noen få? Var det slik at vi hatet alle nordmenn etter Anders Behring Breiviks grusomme handlinger den 22. juli? Eller er denne generaliseringen kun forbeholdt dem som ser annerledes ut enn oss, og som ikke er like heldige som vi som er født i Norge? Disse ytringene får stort sett stå uimotsagt, det vil jeg ha en slutt på. Jeg vil at vi skal ta debatten, vi kan ikke akseptere at det får vokse fram en ny bølge av fremmedfrykt og rasisme, for det er faktisk akkurat det det er. Jeg husker godt 90-tallet da nynazistene var på fremmarsj på Østlandet. Mange av disse hadde klart ifra om mitt standpunkt i saken, og min holdning til mennesker. Vi er alle sammen like mye verdt, enten vi kommer fra Norge eller Afghanistan. Muslimer og kristne, ateister og jøder har alle krav på den samme respekten og behandlingen. Jeg vil ikke ha en kultur her hvor vi syns det er greit at folk kommer med rasistiske ytringer. Jeg vil ikke at mine barn skal vokse opp på et sted hvor dette har fått spire og gro uten motsvar. Det er ikke meningen å generalisere fra min side. Jeg vet at det fins mange som ikke har slike holdninger, og som ikke aksepterer slike ytringer. Men nåmåvigåioss selv. Tar vi det ansvaret vi har? Former vi samfunnet vårt slik vi vil? Jeg tror ikke det, og jeg mener at det er på høy tid at vi begynner nå! Forfatteren H.G. Wells sier det veldig passende: Our true nationality is mankindª (Vår sanne nasjonalitet er menneskeheten). Magnus Langstrand ¸ˇTA DEBATTEN: Vi kan ikke fortsette med å lukke øynene, la være å høre og ikke minst si la være å ta til motmæle. kanskje ikke den ideologiske forankringen, men det var et stort problem, også på Ringerike. Den gangen var det blant annet Ringerike antirasistisk ungdom som tok til motsvar. De ville ikke ha det slik da, og jeg vil ikke ha det slik nå! Med dette innlegget sier jeg BARNEHAGER være nok antall voksne til å gi barna omsorg. Bemanningen har ikke økt i takt med utviklingen i barnehagesektoren. Det er mange flere oppgaver som skal utføres i barnehagen nå enn før. I Sandefjord kommune har en del barnehageansatte vært med i en treårig etterutdanning i Språkutvikling og lesekompetanseª. Vi har lært mye om hvor viktig det er å ha tid til samtale, undring og høytlesning for at barna skal få en god språkutvikling. I disse dager jobber barnehagene i Sandefjord med en god arbeidsplan som kalles Fokus 2015ª. Temaene handler mye om danning og mestring. Dette er et flott arbeidsredskap som vi ønsker å bruke på en god måte. Alt det politikerne gjennom Rammeplanen for barnehagerª pålegger oss å gjøre, er flotte ord, og vi ønsker å jobbe etter den. For å oppnå dette, må vi ha de ressursene vi trenger økonomisk og personalmessig. Når vi føler at vi ikke får gjort det vi skal, blir vi mentalt tappet. Vi savner samsvar i hele barnehagepolitikken fra regje> Den beste starten? Vi er en pedagogisk leder og en fagarbeider som har jobbet i barnehage i 15 og 25 år. Vi er glad i jobben vår, men opplever stadig at vi ikke strekker til. Mange ganger er det barn som trenger ekstra omsorg, og da er det viktig at de voksne har tid til barnet. Kvalitet handler om å ha tid, og om å Fagbladet 4/2013 > 53 Illustrasjon: colourbox.com fbaargang2013 fbseksjonHEL