¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPortrettet: Ragnhild Bjørnebekk ¸ˇsnakke til foreldre og ansatte i barnehager, pp-tjenesten, barnevern og skoler. Hun vil at hennes kunnskap om disse sårbare barna skal nå ut til dem som har med barna å gjøre.  Skal vi bli kvitt volden i samfunnet, må vi bli kvitt volden i hjemmet, sier forskeren.  Når det gjelder vold mot kvinner, er nok de mennene som vil ha makt og kontroll over sine kvinner det største problemet i Norge i dag. Du finner dem innenfor de kriminelle miljøene og i noen religiøse miljøer, der den patriarkalske kulturen og æresbegrepet står sterkt. Det er et område norsk politi og hjelpeapparat vet for lite om, mener Bjørnebekk. Fordi kriminelle ofte har vært utsatt for vold i hjemmet, og fordi vold i hjemmet ofte henger sammen med æreskulturer, og fordi norsk politi vet for lite om disse kulturene, har Ragnhild Bjørnebekk påtatt seg å arrangere et seminar om temaet nå i april. Det er slik hun jobber, ved å dykke ned i problematikken, nøste opp i de trådene hun finner, lese alt hun kommer over, og så  spre kunnskapen. Slik har hun blitt en medieyndling og ekspert på det meste som har med voldelig og kriminell adferd å gjøre. Et raskt søk i avisarkivene de siste par årene viser at hun har uttalt seg om overfallsvoldtekter, økende vold blant kvinner, synkende drapstall i Norge, skolemassakre i USA, lokkemenn og resiliens  om enkeltpersoners og samfunnets evne til å komme seg igjen og vokse etter en slik grufull handling.  For å skåne ungdommene fra Utøya mot enda flere intervjuer, bruker jeg bare åpne kilder. Jeg studerer vitneforklaringer fra rettssaken, intervjuer de har gitt og bøker de har skrevet. Hvordan har det de så, gjorde og opplevde der ute påvirket evnen deres til å forsone seg med det grusomme? Det er veldig følelsesmessig å jobbe med, sier voldsforskeren lavt og blir blank i øynene. Men så kommer det milde smilet igjen.  Jeg har et treårsperspektiv på dette arbeidet. For jeg begynner jo å bli ganske gammel. Til høsten blir hun 67, og hun har allerede blitt innkalt til samtale om pensjon. Akkurat det er hun litt lunken til  hun har jo så mange prosjekter hun må fullføre før hun gir seg.  Jeg er veldig glad i å lese fagstoff og husker at jeg tenkte for lenge siden at når jeg ble pensjonist  da ville jeg få tid til å lese mye, da. Men jeg har jo lyst til å fortsette med forskningen også. Noen steder fins det en seniorpolitikk som gir eldre mulighet til å 22 > Fagbladet 4/2013 Noen har en indre sårbarhet i seg, som innebærer større risiko for å havne på voldsarenaen enn andre.ª overlate stillingen sin til yngre krefter samtidig som de får fortsette å jobbe med prosjektene sine. Noe slikt kunne jeg tenkt meg. politikeres seksuelle omgang med yngre partifeller. Og selvfølgelig massakren på Utøya.  Før 22. juli hadde jeg flere ganger blitt intervjuet om skolemassakre i USA og andre steder i verden, og blitt spurt om det kunne skje i Norge. Da svarte jeg alltid at sannsynligheten var liten, fordi Norge er et land med lite vold. Men en kan aldri si aldri. Det mener jeg fortsatt. Bjørnebekk klarer ikke å la 22. juli ligge helt. Hun holder på med et prosjekt om Det er ikke sånn at Ragnhild Bjørnebekk ikke har noe annet i livet sitt enn forskningen. Hun har en ektemann som er pensjonist, og hun har seks barnebarn som stadig trenger en bestemor som kan hente dem i barnehagen eller følge dem på fotballtrening. Og det gjør Ragnhild Bjørnebekk gjerne. Men blir ikke mannen hennes utålmodig etter å få henne ut i pen- sjonisttilværelsen?  Ikke egentlig. Han bygger på hytta, mens jeg jobber. Vi holder på med det vi trives best med, begge to! fbaargang2013 fbseksjonKON