¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇKommunale stiftelser SKAPER HODEBRY En rekke kommuner sliter etter at de har opprettet stiftelser. I flere tilfeller har stiftelsen utviklet interesser som går på tvers av kommunens. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ARVE ULLEBØ Når en kommune først har opp- rettet en stiftelse, mister den også kontrollen med den. Da drives den etter egne vedtekter, med eget styre og etter en egen lov, stiftelsesloven. Slet økonomisk Høyanger kommune er et eksempel. De opprettet i 1996 Høyanger bustadstifting for å bygge, eie, drifte og leie ut omsorgsboliger, trygdeboliger og andre kommunale boliger. En viktig årsak til opprettelsen var at kommunen på dette tidspunktet slet økonomisk og var satt under fylkesmannens administrasjon, på den såkalte Robek-lista. Ved å opprette Høyanger bustadstifting fikk kommunen mulighet til å ta opp lån samt å flytte penger mellom stiftelsen og kommunen, en mulighet kommuner på Robek-lista vanligvis ikke har. I dag angrer kommunen  Det var svært gunstig for oss å låne penger til omsorgsboliger den gang. Staten finansierte nemlig halvparten av lånet. Vi hadde ikke andre finansieringsformer, og vi hadde ikke råd til å si nei, forteller rådmann Arve Varden i Høyanger kommune. I dag angrer han. De siste årene har Høyanger ligget i konflikt med stiftelsen, som har satt 44 millioner kroner på bok, samtidig som kommunen sliter økonomisk.  Stiftelsen behandler oss som alle andre leietakere. Høyanger bustadstifting går med flere millioner i overskudd hvert år, mens Høyanger kommune knapt balanserer. Det er ikke akseptabelt for oss at stiftelsen kan generere penger allerede der blir det feil. Stiftelser er selveiende, og har en kommune først opprettet en stiftelse, har de ingen innflytelse over den, sier Fanny Voldnes, leder av samfunnsøkonomisk avdeling i Fagforbundet. Hun tror representanter i kommunestyrene ikke har måttet forholde seg til selskapsrett og ikke har kompetanse på dette feltet. Og at de derfor ofte ikke har forstått konsekvensene av å opprette en stiftelse.  Det gjennomgående er at stiftelsen begynner å leve 30 > Fagbladet 4/2013 akkurat som den vil, uavhengig av kommunens behov, mener Varden. Vil ha kontroll Nå ønsker kom- munen å legge ned stiftelsen og ta tilbake kontrollen over helsebyggene stiftelsen råder over. Men det er ikke enkelt. Etter en del fram og tilbake fikk stiftelsen i fjor høst et styre som var enige med kommunen i at stiftelsen hadde utspilt sin rolle. Men selv om både kommunestyret og styret i stiftelsen ønsker å legge ned stiftelsen, er det slett ikke sikkert det lar seg gjøre. Ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet, som forvalter stiftelsesloven, kan en stiftelse bare nedlegges dersom dette tjener stiftelsen. Og Høyanger bustadstifting har et godt økonomisk fundament, og driften går bra. Derfor kan det være de får nei. Forstår ikke konsekvensene  Jeg hørte nylig en kommunestyrerepresentant snakke om stiftelsen vårª, og sitt eget liv. Den legger seg opp en stor formue eller begynner å kreve markedsbetaling av kommunen, for eksempel ved utleie. Kommunestyrets intensjon, at stiftelsen skal virke til kommunens beste, er ikke nødvendigvis stiftelsens formål. Stiftelser aldri ment for kommuner I 2004 kom en lovendring som også gjorde at kommunene fikk enda mindre kontroll over stiftelser de opprettet.  I utgangspunktet bør ikke kommuner ha stiftelser. Disse tar over viktige kommunale oppgaver, og de bidrar til fragmentering og svekket ansvarliggjøring. Stiftelsesloven var aldri ment for kommuner, som ofte oppretter stiftelser på feil premisser. En politisk løsning kan derfor være at loven endres, slik at stiftelser opprettet av kommuner kan oppløses og verdiene tilbakeføres til kommunen, foreslår Fanny Voldnes. Stiftelser bidrar til fragmentering og svekket ansvarliggjøring. ¸ˇFANNY VOLDNES, FAGFORBUNDET fbaargang2013 fbseksjonKON