¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇIllustrasjonsfoto: colourbox.com
¸ˇDa det skulle dannes byråd i Oslo, gikk ordføreren til den sannsynlig sterkeste byrådslederkandidaten og ba ham om å danne byråd. Det ble da byrådslederens oppgave å utpeke resten av byrådet. Her kjenner vi igjen den statlige modellen der H.M. Kongen ber den sannsynligste statsministerkandidaten danne regjering.
I Bergen er det bystyret som velger byrådsmedlemmene.
En kanskje underfundig observasjon av forskjellene mellom den bergenske og osloenske parla-
mentarismen, er denne: I kjølvannet på en del (finansierings)skandaler i Oslo, har ansvarlig byråd stille og rolig gått ut og blitt erstattet.
I Bergen hadde vi nylig et tragisk tilfelle da drikkevannskilden for store deler av byen ble forurenset (den såkalte Gardia-episoden). Her ble hovedfokuset et annet, og det var etatslederen som gikk stille og rolig ut.
Da regjeringen Sverdrup fikk innført parlamentarismen i 1884, ble
blant annet følgende uttrykt: All makt i denne sal (stortingssalen)ª.
Med kommunal parlamentarisme kan noen si: All makt utenfor denne sal (bystyresalen)ª.
Dermed er det også en viss fare for at vi snubler i noe av grunntanken for parlamentarismen, og gjør det stikk motsatte av det som var hensikten med den.
En kan fristes til å tro at noen kommunale makthavere ikke ser forskjellen på forretning og forvaltning.
SKEPSIS: Med kommunal parlamentarisme, som byrådet i Bergen, vil noen hevde at all makt blir samlet utenfor bystyresalen.
Fagbladet 4/2013 > 37
fbaargang2013 fbseksjonKON