¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇEtter jobb
Tekst: OLA TØMMERåS Foto: TOM MELBY
¸ˇInger Marie Storvik
Alder: 51 år Jobb: Konsulent/pensjonsberegner i Bodø kommunale pensjonskasse Hobby: Kajakkpadling
Til daglig beregner Inger Marie Storvik pensjon i Bodø kommune og gir ansatte råd og veiledning. Kontrasten mellom kontorene til Bodø kommunale pensjonskasse og kajakken som stille skyter fart gjennom vannskorpa, er stor.
Det gir bare en helt spesiell lykkefølelse å ta ut kajakken. Det er komplett ro
og avkobling. Vi sitter praktisk
talt i havet, kjenner luktene
og hører lydene. Vi kommer tett på dyr; på havørn og niser. Vi får med oss alt.
Inger Marie
Storvik prater i vei
med en inderlig
iver, i et forsøk på å
forklare oss hvorfor
hun smiler fra øre til
øre mens hun hutrende
skifter til tørrdrakt i fem
kuldegrader på bystranda.
Vinteren henger fortsatt igjen i
Bodø, men kajakksesongen har ingen grenser ikke når du først har blitt frelst. Inger Marie padler hele året. Hver årstid har sine særtrekk.
Det er 400 medlemmer i kajakklubben
i Bodø, og nesten likt fordelt med kvinner og menn.
Dette er nemlig en perfekt damesport. Damer blir teknisk gode, ofte bedre enn menn. Og så får vi trent all kjernemusku-
latur, noe de fleste av oss trenger, forklarer Storvik.
Mellom fakta om trening, styrke, frisk luft og natur, vender hun stadig tilbake til det kanskje aller viktigste: det sosiale, terapien. Hun lar oss forstå at kajakk, hav og stillhet skaper en perfekt ramme for sosialt samvær.
Det fungerer like bra på turer i klubben som med partner eller familie og barn. Vi kommer
sammen på en helt annen måte der ute mellom holmer og øyer, for-
klarer hun.
Men risikoen,
da? spør vi, og tenker med gru på å
tippe rundt, bli søkk våt langt ute i havet i
skarpe minusgrader med kun en hul plastikk-
stokk som fartøy.
Ingen fare, garanterer
Storvik. Sikkerhet kommer først alltid. Selvberging og kompisberging er
det mest sentrale. Vi bruker alltid tørrdrakt, har med oss ekstra skift, varm drikke og redningsutstyr som fjellduk, fløyter, lys, vest og pumpe. Med riktig opplæring er det overhodet ikke farlig, forklarer Inger Marie Storvik, før hun med et par lette tak sender kajakken videre inn i en verden som får pensjonsberegnere til å skifte på stranda i fem minus.
Inger Marie Storvik tar et par kraftige tak med eskimoåra utenfor bystranda i Bodø. Ren lykke, roper hun.
På lykkelig kjøl
¸ˇ66 > Fagbladet 5/2013
fbaargang2013 fbseksjonHEL