¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇLivet, jobben og døden Jeg hater de folka der,ª sa den profilerte TV2-journalisten til meg under en konferanse for noen år siden. Alt jeg hadde gjort for å hisse ham opp, var å presentere meg som journalist fra Fagbladet og forklart at det var medlemsbladet til Fagforbundet. Grunnen til det sinte utbruddet var at han mente Fagforbundet sto i veien for folk som gjerne ville jobbe mye. Han mente det måtte være en frivillig sak hvor mye du ville jobbe. Det mente faren min også. Han rakk akkurat å fylle 58 før han falt sammen på soveromsgulvet en ettermiddag i november 1987. Døden kom i samme tempo som han alltid hadde jobbet. Alt var over på noen timer. Til dere som tror det er macho, tøft eller mandig å jobbe til du stuper; dere skulle ha vært der og hørt det jeg hørte da jeg passet på moren min den natta, og dere skulle ha vært med meg da jeg to dager senere reiste ut på sykehjemmet til bestemoren min på 87 for å fortelle at hennes eneste sønn var død. Der og da mistet hun stemmen, og hun fikk den aldri ordentlig tilbake. Hva har denne personlige historien med Fagforbundet, med arbeidstidsbestemmelser, og til sjuende og sist arbeidsmiljøloven å gjøre? Kanskje ikke så mye. Men kanskje en god del, likevel. Jeg vokste opp med en far som hadde klokkertro på at hardt arbeid var hemmeligheten bak all suksess. Han levde slik han lærte, og jeg så ham ikke så mye da jeg vokste opp. Han var sportsjournalist med vinteridrett som sitt spesialfelt. Jeg husker at jeg sa ha detª når han dro for å dekke hoppuka 3. juledag, og samtidig tenkte jeg inni meg: Ser deg til påske.ª Det er jo ikke sikkert at det tidlige dødsfallet hadde noe med arbeidet hans å gjøre. Men jeg tror måten han jobbet på bidro godt. Når han ikke var sportsjournalist eller senere nattredaktør  med arbeidstid til rundt klokka to om natta  drev han sitt eget pressefirma og laget kundeaviser på fritida. Og når han ikke hadde noe bedre å foreta seg, oversatte han bøker fra engelsk til norsk, gjerne om nettene. For å holde seg våken, drakk han en slags slankedrikk  et gult pulver som han rørte ut i vann. Dette var på 70-tallet, og jeg aner ikke hva pulveret inneholdt av stoffer, men jeg tror vi snakker ubetinget for dem som hadde prøvd å selge noe liknende i dag... Nå har vi etter hvert mye moderne forskning som har påvist sammenhengen mellom økt dødelighet og helseplager i godt voksen alder som følge av lange arbeidsdager og jobbing på kvelder og netter. Derfor tror jeg faren min kunne ha levd mye lenger hvis han hadde levd, og jobbet, annerledes. Det er så lett å skyve framtida foran seg og være lett å be når det blir snakk om å tjene gode penger eller gjøre karriere ved å vise at du kan stå påª og jobbe til du nesten stuper. Og når du først har begynt å si ja, blir det verre og verre å si nei  både for deg, og for andre. Det er blant annet derfor vi har arbeidsmiljøloven. Og det er derfor Fagforbundet, helt siden det ble etablert for ti år siden, har vært en forkjemper for den, og for at eksempelvis alternative turnuser i helsevesenet skal være godt kvalitetssikret før de blir satt i verk. Det handler om å ta folks helse på alvor, og at alle skal ha mulighet til å leve et godt liv også når de blir eldre. Jeg forstår ikke at det skal være noen grunn til å bli sinna og hate oss for det. Per Flakstad Fagbladet 6-7/2013 > 75 Petit ¸ˇ¸ˇIllustrasjon: Vidar Eriksen fbaargang2013 fbseksjonHEL