¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇDebatt ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTELEMEDISIN: Faksimile av Fagbladet nr. 1/2013 om kols-pasient Bende Krogh som får digitalt hjembesøk, og veiledes av lungesykepleieren via en skjerm i Danmark. mange andre yrkesgrupper som har også. Debatten gjenspeiler en hard og travel arbeidsdag på sykehuset, men det er merkelig at det ikke har kommet en eneste ytring fra noen av oss som jobber med eldre pleietrengende i hjemmetjenesten eller på sykehjem. Hvorfor er det slik? Jeg tror ikke vi har mindre ansvar eller færre pasienter. Dagene er opp og ned, og noen ganger rekker vi hverken lunsj eller doturer selv. Sykehus og eldreomsorg i kommunen er to vidt forskjellige arbeidsplasser og omsorgsnivåer, derfor blir arbeidsbyrden veldig forskjellig også. På noen arbeidssteder har sykepleiere vært med på å bestemme at de skal jobbe annenhver, tredjehver eller hver fjerde helg. Noen steder har søkt dispensasjon fra arbeidsmiljøloven for at sykepleierne skal jobbe langvakter, og ha mer fri når de først har fri. Dette er fagforeningene ofte med og forhandler fram. Nordsjøturnusª er hardt, men med lengre perioder med fri så er det mange som velger dette alternativet. Jeg har jobbet både rundturnus, dvs. dag, kveld og natt, ren nattevaktsturnus og nå jobber jeg kun dagvakter, men hver tredje helg. Annenhver helg er etter min personlige mening en dårlig løsning for alle parter bortsett fra pasienten, som vil få mer kontinuitet i pleien. Helgejobbing er ofte en større belastning enn ukedagene, nettopp fordi det er mindre bemanning. Skulle tro at de som var syke og pleietrengende trengte like mye pleie i helga som i uka? Eller har jeg misforstått? Kjellfrid Blakstad i Fagforbundet er inne på noe veldig viktig i sin uttalelse til Aftenposten 27. juni: Alle skal POLITISK VILJE Kols-kofferten Min kone er medlem i Fagforbundet, og derfor har jeg tilgang både til Fagbladet og temahefter. Disse trykksakene vil jeg gi skikkelig ros. Nå til Kols-kofferten som jeg leste om for noen måneder siden. Det fins en tilsvarende i Norge, nemlig på Dalane medisinske senter i Egersund i Rogaland. Dyktige folk herfra var i Danmark, så Kolskofferten, reiste hjem og gikk i gang. Resultatet var et prosjekt som har gått i flere år i Egersund og har betjent ca. 180 pasienter. Begeistringen har vært like stor her som i Danmark og har spart mangfoldige døgns innleggelse. Dette året er prosjektet inne i en evalueringsfase. Stor var forbauselsen da Dalane medisinske senter fikk melding om at det ikke var mer penger til prosjektet, at det måtte legges ned og ansatte måtte sies opp. Ikke minst var sorgen stor hos de pasientene som mistet kofferten. Som styremedlem i Seniorsaken Rogaland og i Arbeider- partiet tok jeg saken opp i begge organisasjoner. Etter en del fram og tilbake skrev Seniorsaken Rogaland et åpent brev til helseminister Jonas Gahr Støre, og samme brev som innlegg i Stavanger Aftenblad. Selv henvendte jeg meg til Eirin Sund på Stortinget og ba om hjelp. Etter en del tid kom meldingen om at Helse Stavanger hadde funnet 3,5 millioner kroner til prosjektet. Det er utrolig at vi i år 2013 ikke har bedre oversikt over hva som rører seg innenfor et fagfelt som velferdsteknologi eller hva det betyr for pasientene og ikke minst for økonomien. Marthon Johannessen PROFESJONSKAMP Syter sykepleierne? Jeg burde vel egentlig holdt kjeft, men etter de siste ukers debatt så klarer jeg ikke! Blir ufattelig provosert av de som kaller oss sykepleiere for en gjeng med sytereª. Sykepleierne har det travelt, men det er det jaggu meg 38 > Fagbladet 8/2013 ¸ˇYRKESFORSTåELSE Barnepleieren i spesialisthelse- tjenesten Barnepleiere er utdannet som hjelpepleiere/helsefagarbeidere i bunnen, så videreutdannet i spedbarn- og barselpleie, cirka fire års utdanning til sammen. Yrket utøves ved gynekologiske avdelinger, barneavdelinger, nyfødt-intensiv avdelinger, fødeavdelinger og barselavdelinger. På fødeavdelingene er jordmor og barnepleier et team, med egne og felles oppgaver. Det gjelder også på barselavdelingen, selv om det i særlig grad er selvstendig arbeid ved denne avdelingen. På begge avdelinger er veiledning av barnepleierstudenter en viktig oppgave. Holdningen til yrkesutøvelsen har gradvis blitt endret ved at flere arbeidsoppgaver er blitt tildelt barnepleieren. Vi har innsikt i forskjellige felt. Det gjelder klinisk blikk på nyfødte, sykdom hos barn og spedbarn, samspill mellom mor/far og barn. Er barnet sykt, er hele familien rammet. Det er derfor svært viktig å ha tid til å observere barnet. Barnepleiers oppgaver er å undersøke blodsukker, surstoffinnholdet i blodet, respirasjon, temperatur, hørselstest, leverfunksjonen og ph i navlestrengsblod. Ammehjelp er også en svært viktig oppgave. Vi er kurset Trygghet med telemedisin Kolskofferten gjør det mulig for 140 kolspasienter i Helse Stavanger å bo hjemme. Kolsprosjektet er det største i Norden utenom pionerbyen Odense i Danmark. Tekst: TITTI BRUN Foto: HEIDI LUNDSGåRD  Fredag hindret vi tre reinnleggelser gjennom tele- medisinsk behandling. Utstyret gir økt trygghet for pasientene, redusert liggetid på sykehusene og færre reinnleggelser, forteller overlege og prosjektleder Johan- nes Bergsåker-Aspøy ved Dalene lokalmedisinske senter (DLS)i Eigersund. Fra 5 til 23 kofferter I 2010 startet senteret med fem såkalte kolskofferter. Nå er antallet kofferter steget til 23, og alle de 18 kom- munene i Helse Stavanger er med i prosjektet. 140 pasienter har hatt kofferten hjemme hos seg, noen av dem flere ganger. Kofferten gjør det mulig å følge opp pasientene hjemmefra. Den er en elektronisk diagnoseenhet, og pasienten kan selv foreta målinger som pusteprøver og hjertefrekvens. I tillegg inneholder den telemedisinsk utstyr, slik at pasienten gjennom lyd og bilde kan snakke med behandlende sykepleier og lege. Den krever ikke tilgang til nett; også av sikkerhetsårsaker kobles den opp via satellitt. Klokka er elleve, og Krogh slår opp lokket på kofferten for å ha sin daglige samtale med sykepleieren på Odense universitetssykehus. Hun kom nylig hjem etter to døgn på sykehuset. Etter få timer var også kolskofferten på plass. Kolspasienter har gjennomsnittlig fire fem innleggelser i året. Tidligere lå pasientene på sykehuset i ei uke etter at krisa var stabilisert. Nå sendes de fleste hjem etter et døgn eller to.  Jo raskere hjem, dess bedre, mener Krogh, og setter seg ned foran skjermen. Telemedisinsk koffert KOLS Brukervennlig: Gjennomsnittsalderen i pilotprosjektet i Danmark var 74 år. Reduserer antall innleggelser/reinnleggelser og antall liggedøgn. Brukerundersøkelser viser at kofferten reduserer utrygghet og øker mest- 200.000 nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), og 20.000 har diagnosen alvorlig kols. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Krogh har aldri tatt i en datamaskin i sitt liv, men denne håndterer hun med tre knapper. Overlege og prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy. ringsevnen. Pasientene foretrekker skjermframfor telefonkonsultasjoner. Undersøkelser viser at også psykiatriske pasienter som bor hjemme, er godt fornøyd med skjermsamtaler. Selve teknologien gjør at pasientene Dødsårsaksregisteret i 2009 viser at kols er en nesten like hyppig dødsårsak som lungekreft. 2100 døde av lungekreft, mot 2020 av kols. Samhandlingsreformen  Kofferten gir bedre be- handling, og vil på lengre sikt spare det offentlige helse- vesenet for kostnader. Prosjektperioden er snart over, og politikerne må finne ut hvor behandlingen skal belastes. Det ville være tragisk om ikke denne behandlingen fortsetter og utvides til hele Norge, mener Bergsåker-Aspøy. opplever at de får en bedre oppmerksomhet fra behandlerne. Sykehuset i Odense ønsker å la kofferten stå lenger hos pasienten for Kols er e
n av de seks diagnosene som kommunehelsetjenesten har fått større ansvar for gjennom samhandlingsreformen.  Vi har nærmest nullet ut utryggheten, og vi sparer pasienten for slitsomme reiser og sykehusene for mange liggedøgn. Det lokale helseapparatet og fastlegene er viktige brikker, sier overlege Bergsåker-Aspøy. visittider via kofferten e
n gang per dag i ukedagene. I helgene kontaktes pasienten daglig via telefon. Kofferten lånes i to uker om gangen. 32 > Fagbladet 1/2013 Fagbladet 1/2 Kl.11.00: Koffertsamtale Kolskofferten er utviklet og prøvd ut i Odense gjennom flere år. Kolspasient Bende Krogh er en av mange fornøyde brukere. Tre knapper PIONERBY ODENSE: Korolsg-hpafsåirendtigBiteanldt e Kols er en av diagnosene som kommunehelsetjenesten har fått større ansvar for gjennom samhandlingsreformen. Målet er å tilby pasienten behandling nærmest mulig hjemmet. Sykehuset i Tromsø er i gang med å innføre kofferten i behandlingen. Men det er skjær i sjøen. Krogh lyser opp når sykepleieren dukker opp på skjermen. Krogh tar selv alle målinger, og sammen leser de av resultatene. hjembesøk, og veiledes av lungesykepleieren via en skjerm. Bærbar pc hvor pasient og helsepersonell kommuniserer via bilde og lyd. Ingen krav om tilgang til nett  kommunikasjonen går via satellitt.  Dette er sinnsykt smart, mener den danske pasienten. Samtalen her blir mye roligere enn på sykehuset. Det er mye mer personlig og intimt når vi ser hverandre direkte i øynene uten forstyrrelser, sier hun. Pasienten kan selv blåse en spirometri (lungefunksjonsprøve), samt måle oksygeninnhold i blodet og hjertefrekvens. Også ved DLS i Eigersund har pasientene gitt bare positive tilbakemeldinger. raskt å tilby fysisk opptrening via skjerm. Ved Dalane DMS i Eigersund har pasient og helsepersonell avtalte fbaargang2013 fbseksjonHEL