¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇRedigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Deltidsansatte og ferie ¸ˇLov og rett på jobben ¸ˇThrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet Endringsoppsigelse Arbeidslivet er i konstant utvikling. Derfor må du godta at det skjer utvikling i konkrete arbeidsoppgaver. Mange endringer kan arbeidsgiver ensidig pålegge arbeidstakeren i kraft av styringsretten. Men dersom endringene blir store, må enten arbeidstakeren samtykke, eller så vil ofte arbeidsgiver prøve å løse situasjonen ved en såkalt endringsoppsigelse. Grensen for hva arbeidsgiver kan bestemme i kraft av sin styringsrett og hva som krever endringsoppsigelse, er en problemstilling det ofte er uenighet om. Endringsoppsigelse brukes når du blir sagt opp fra den stillingen du har, for samtidig å få tilbud om en ny stilling. Noen tror at dette er noe de bare må finne seg i, men det er ikke riktig. En slik oppsigelse har samme saklighetskrav som alminnelig oppsigelse og må følge samme prosedyrer. En problemstilling er hvor langt arbeidsgiver kan gå i å omplassere en arbeidstaker som følge av interne konflikter. Høyesterett behandlet en slik sak i 2011. Saken gjaldt om en kommune kunne omplassere en undervisningsinspektør til en tilsvarende stilling i kommunen. Arbeidstakeren motsatte seg endringen og hevdet at hun ikke var ansvarlig for problemene på skolen. Høyesterett kom til at kommunen ikke trengte å peke ut dem som var ansvarlig for samarbeidsproblemene og at omplasseringen var forenlig med det allmenne saklighetskravet. Endringsoppsigelse kan være aktuelt der det er nødvendig med store endringer i arbeidsoppgaver. Et eksempel på noe som kan oppleves som en stor endring, men som vanligvis ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett, er endring av oppmøtested innen en times reisevei. En dom i Høyesterett hvor arbeidsgiver måtte gjennomføre endringsoppsigelser knyttet til nytt oppmøtested, men her var det spesielle forhold som slo inn. Det viktige er å sørge for saklighet i vurderingene og at arbeidstakerens rettigheter er i behold. Du bør derfor ta kontakt med tillitsvalgt dersom det gjennomføres endringer som du lurer på om er saklige. ¸ˇSPØRSMåL: I henhold til ferieloven har deltidsansatte krav på like mange virkedager som fulltidsansatte, men virkedagene innebefatter også det som ville være deres fridager. Er det noen forskjell på om ferien splittes opp eller ikke? Hvis en del- tidsansatt tar ut fire uker sammen- hengende, skal det da også gjennomsnittsberegnes i forhold til stillingsbrøk? Og er det noen former for gjennomsnittsberegning som ikke er lovlig (det kan regnes på timer, eller dager/vakter). svarte dagerª på kalenderen. Virkedager i ferien, som ellers ville vært fridager for arbeidstakeren, regnes som avviklede feriedager. Altså er lørdag også å regne som feriedag for de som arbeider full stilling med fem dagers uke og fri hver lørdag. Dersom en deltidsansatt tar ut fire ukers sammenhengende ferie, så avikles fire ukers ferie  24 dager. Dette gjelder uansett hvor mange dager med arbeidsplikt vedkommende ville hatt disse fire ukene. Hvis det er enighet om å dele opp ferien, så har arbeidstaker krav på så mange dager fri som det ellers ville vært dager med arbeidsplikt den uken. Arbeidsgiver og arbeidstaker må da bli enige om hvilken kalenderuke som skal være utgangspunkt for ferieuken som skal deles opp. Avvikling av ferie hvor det telles timer eller tas hensyn til lange eller korte vakter, er i strid med ferieloven. Unni Rasmussen, rådgiver ved Fagforbundets forhandlingsenhet ¸ˇBlir regnestykket for eksempel: Antall vakter ganger ferieuker delt på turnusuker er lik antall feriedager? SVAR: I henhold til ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. I tillegg kommer den avtalefestede ferien på fem virkedager, til sammen 30. Ekstra ferie for de over 60 år kommer i tillegg til disse 30 dagene. Med virkedager menes K. Avvikling av ferie hvor det telles timer eller tas hensyn til lange eller korte vakter, er i strid med ferieloven. ¸ˇSamme hus  ulik husstand SPØRSMåL: Vi bor i en generasjonsbolig med mine svigerforeldre, men i hver våre leiligheter. Svigermor og jeg er LO-medlemmer. Slipper vi egenandel ved skade da? Gry SVAR: Nei, dere gjør nok ikke det. Ettersom det er to forskjel- lige familier, vil det ikke være fri egenandel selv om dere bor i samme hus. For å få fri egenandel, må det være minst to LO medlemmer i samme husstand, for eksempel ektefeller, samboere eller foreldre og hjemmeboende barn. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Fagbladet 8/2013 > 25 fbaargang2013 fbseksjonKIR