¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFINS HåP:  Mange er helt eller delvis sykmeldt når de kommer hit, og mange kommer tilbake i jobb. Noen legger fra seg sin tunge bør her i steinhaugen, sier veileder Mette Sterner.  I ett år gikk jeg ukentlig til samtaler, så sammenhenger og bearbeidet. Takket være senteret kom jeg på beina og tilbake i jobben jeg er så glad i. Jeg har fortsatt med samtaler innimellom, og kjenner livslysten stiger ettersom jeg jobber meg gjennom lagene, forteller Helene. Mange i omsorgsyrker Veileder Mette Sterner kjenner igjen mønsteret. Det tar i snitt 17 år fra siste overgrep til man våger å fortelle om det til noen.  Mange har mer eller mindre bevisst brukt enorme krefter i årevis på å overleve. Det er ofte dyktige omsorgsfulle mennesker som ikke klarer å sette grenser verken for seg selv eller andre. Det er svært mange som kommer hit som jobber i helse- og omsorgsyrker. De lever i taushet, og løper og løper  til det plutselig ikke går lenger. Mange kommer hit i 30 50-årsalderen, utmattet av indre slitenhet, sier Sterner. Skammelig lystfølelse Svært mange føler skyld og skam for det de ble utsatt for. Enten det skjedde da de var barn eller voksne. Overgrepene mot barn har ofte skjedd på en måte som gjør at barnet føler seg delaktig. Derfor tier også de fleste. Mange har kjent på seksuelle følelser i over- grepssituasjonen og er derfor sikre på at de har skyld eller at det er noe galt med dem.  Det er helt normalt. Det er viktig å forklare og forsikre om at kroppene våre reagerer som kropper skal, selv om settingen er helt feil, påpeker Sterner. Også Helene kjenner på den skamfølelsen. Selv om hun rasjonelt vet at hun bare var et barn, har det fått prege livet og selvfølelsen.  Skyldfølelsen sitter så dypt. Vil gi håp Helenes sjef vet hva hun sliter med, og hun har fått god støtte.  Jeg har alltid likt meg på jobb, men har tilpasset meg, kanskje for mye. Nå føler jeg at jeg stoler mer på mine egne meninger. Jeg har mer tro på meg selv og mye større glede av prosjektene jeg kaster meg ut i. Helene har også snakket med noen kolleger og venner om sine opplevelser.  Det har vært fint. Men det er sjokkerende at blant de få jeg har vært åpen overfor, har søsteren til en, en kollega og en nabo opplevd overgrep. Alle tre jobber i helsevesenet. Det er mange. Derfor sendte jeg eposten til Fagbladet.  Jeg vil fortelle at det er håndterbart. At det er håp. ¸ˇSentre mot seksuelle overgrep " Det er 22 sentre mot incest og seksuelle overgrep, minst ett i hvert fylke. Noen er kombinert krise- og overgrepssenter. Sentrene driftes av offentlige midler. " Sentrene får over 30.000 telefoner i året. " Det er et gratis lavterskeltilbud med kort ventetid. Det er bare å ringe. " Over 2500 personer besøker sentrene årlig, og 20 prosent er menn. " Det tar i snitt over 17 år fra siste overgrep til " 80 prosent av overgrepene begås av menn, 20 av kvinner. " 40 prosent av overgrepene skjer mellom jevnaldrende i ungdomstida. " 24 prosent av barn har opplevd uønskede seksuelle henvendelser på nett, de aller fleste er gutter. " Vestfold har en landsdekkende telefontjeneste. Sentrene driver også forebyggende arbeid i skoler. den utsatte våger å fortelle om det. Kilde: Fellesskap mot seksuelle overgrep  www.fmso.no 18 > Fagbladet 8/2013 fbaargang2013 fbseksjonKON