¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇmed å skrive opplysninger i journalen for å unngå at informasjon kommer på avveie. Sårbare temaer som pasientene kan være redde for at kommer på avveie, og som de kan kvie seg for å fortelle legen om, er seksuelt overførbare sykdommer, abort, røyking, seksuell legning eller tidligere rusmisbruk.  Det er helt avgjørende at pasienten kan stole på oss. Økt personvern gjør det lettere for pasienten å gi oss følsomme opplysninger, mener Fosså. Ikke en dag for tidlig  Systemet med mønstergjenkjenning kommer ikke en dag for tidlig. Det har vært etterspurt av Datatilsynet og Helsetilsynet i lengre tid, sier Knut Fredrik Thorne, som er pasientombud i Akershus. Han tror problemet er betydelig, og i 2008 skjerpet Stortinget lovverket, med den såkalte snokebestemmelsen. Etter at Thorne har holdt foredrag om temaet, har han hørt ansatte på Ullevål sykehus som vil sørge for å sperre journalen sin, noe han tror det er en grunn til at de gjør. Og han har hørt om andre som har hatt journaltralla ved siden av seg og brukt natta på personalrommet til å lese journaler.  Journalsnoking er egnet til å svekke tilliten til helsevesenet. Skal du ikke delta i behandlingen, skal du heller ikke vite, fastslår Thorne.  VIKTIG MED TILLIT: Økt personsikkerhet gjør det lettere for pasienten å gi oss følsomme opplysninger, tror Kristian Fosså, overlege ved røntgenavdelingen på Rikshospitalet og medlem av styringsgruppa for prosjekt mot journalsnoking. En av fem har tjuvtittet Den anonyme undersøkelsen avdekket overraskende høye tall blant leger, helsesekretærer og radiografer som har lest journaler uten faglig grunn. To forskere ved Universitetet i Oslo publiserte i 2008 undersøkelsen Helsepersonells håndtering av pasientopplysninger, om helsepersonells åpning av journaler. Det var de to forskerne Herbjørn Andresen ved juridisk fakultet og Olaf Gjerløw Aasland ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi som avdekket funnene gjennom spørreskjema. 17,6 prosent snikleste Svarene viste at 3,5 prosent av dem som svarte hadde snoket i løpet av de siste to ukene. Ytterligere 8,9 prosent hadde tjuvlest for mer enn to uker siden, men mindre enn to måneder siden. Og 5,1 prosent hadde tittet for mer enn to måneder siden. Til sammen 17,6 prosent av respondentene hadde sniklest pasienters journaler minst e
n gang. Etisk og faglig uforsvarlig Spørsmålet helsepersonellet ble stilt var om de hadde lest opplysninger om pasienter, enten av nysgjerrighet eller av andre grunner, som de selv ikke anså som faglig eller etisk aktverdig. Fikk ingen konsekvenser Svært få opplevde at lesingen fikk konsekvenser. Fire respondenter opplevde å bli konfrontert av sikkerhetsansvarlig, it-ansvarlig, personalavdeling eller en ansatt i virksomheten med ansvar for håndtering av opplysninger. Kun e
n respondent opplevde en konfrontasjon fra en overordnet med personalansvar. ¸ˇNY FORSKRIFT OM HELSESIKKERHET Den nye Helseinformasjonssikkerhetsforskriften forventes å tre i kraft i løpet av 2013. Forskriften pålegger sykehusene å dokumentere alle helseansattes tilgang til opplysninger i et helseregister. Pasienten har rett til innsyn i denne dokumentasjonen etter gjeldende regler, og vil kunne kontrollere loggene. Den dataansvarlige skal jevnlig kontrollere hvem som har hatt tilgang og identifisere uberettiget tilgang til helseopplysninger. 34 > Fagbladet 8/2013 Foto: Jan Lillehamre fbaargang2013 fbseksjonKON