¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇRosas bevegelser forplanter seg til den lille guttekroppen. Bare ved å sitte på hesteryggen blir fire- åringen både sterkere og mykere. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK VEIGåRD ¸ˇ¸ˇTERAPIHEST: Rosa sørger for at Nor (4) får trent muskler og balanse med litt støtte fra rideterapeut Aina Engseth og Stig Petter Nygård fra barnehagen. Nor Solvoll-Myhre (4) fra Bodø stråler når han kommer opp på hesteryggen. Høyt over de voksne har han en unik utsikt. Han gjør assistenten fra barnehagen og rideterapeuten oppmerksom på de knallgule hestehovene. Og han peker og forteller om alt det andre forunderlige han ser fra utkikkspunktet høyt over hodene deres. Nor er egentlig en forsiktig gutt. Det var først da han for fjerde gang besøkte 4H-gården og fjordingen Rosa at han lot seg overtale til å sitte på hesteryggen. Da han først hadde tatt det første skrittet, var det gjort. Siden har rideturene over Rønvik-jordene vært en fryd. Viktig for gangfunksjonen Nor er født med en sjelden nevrologisk sykdom. Nerveimpulsene som sendes fra hjernen til musklene, gir ikke alltid de riktige signalene. Dermed har fireåringen redusert kontroll over overkroppen, noe som påvirker funksjonen i både armer, bein og nakke, og derfor begynte Nor å gå seinere enn de fleste andre barn.  Ett av målene med ridningen er å øke stabiliteten i overkroppen hans. Når Nor sitter og følger hestens bevegelser, blir holdningsmuskulaturen stimulert, forklarer rideterapeuten Aina Engseth. Uten stabilitet og kontroll i dette området er det ikke mulig å gå. De bevegelsene hesten overfører til rytterens bekken, tilsvarer bevegelsene i bekkenet ved normal gange. hesteryggen. Derfor er denne treninga så viktig for ham, sier terapeuten. Det er ikke lenge siden Nor måtte holdes av voksne for å komme seg fram. For ei stund siden fikk han rullator. Nå er han fri og springer av gårde med den. Foreldrene til Nor har også merket at gutten deres har gjort store framskritt siden han begynte med terapiridning for et halvt år siden. Lang kø Hestens bevegelser og varmen fra pelsen kan i seg selv bedre både den fysiske og den psykiske helsa til mange mennesker. Handikapridning er derfor blitt ganske utbredt. Men terapiridning er det bare fysioterapeuter med videreutdanning som kan drive. På 4H-gården i Bodø er Aina Engseth den eneste rideterapeuten, og hun arbeider bare en dag i uka her. Gården er likevel åpen og tilbyr handikapridning alle hverdager.  Vi som er utdannet rideterapeuter, skal ha kunnskap om hvordan hesten kan brukes som redskap til å øke funksjonsnivå og redusere smerter hos mennesker med ulike diagnoser og funksjonsnivåer. Det innebærer å finne og bruke egnet hest, utstyr og øvelser for den enkelte, forteller rideterapeuten. Mange av dem som driver handikapridning, har også lang erfaring og mye uformell kompetanse.  Ikke alle trenger en fysioterapeut. Hit kommer derfor mange brukere som har stor nytte av handikapridning, sier rideterapeuten. ¸ˇ¸ˇ På denne måten trener Nor inn gangmønsteret fra Engseth er glad for at brukerne har dette tilbudet > Fagbladet 9/2013 > 33 fbaargang2013 fbseksjonHEL