¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPortrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK ¸ˇ20 > Fagbladet 9/2013 Siri Jensen Alder: 65 år Familie: Gift, et barn, et barnebarn Yrke: Konsulent ved Nic Waals Institutt, studieleder ved Regionsenteret for barn og ungdoms psykiske helse og prosjektleder ved Lovisenberg sykehus/Nic Waals institutt Aktuell: Koordinator for Kvinner på tvers, som har tjueårsjubileum i år.  Det kommer fortsatt til å være behov for Kvinner på tvers om tjue år. Ja, om hundre år også, tror Siri Jensen. Hun har nettopp vist meg inn på et nytt kontor i Nydalen, der Regionsenteret for barn og ungdoms psykiske helse (RBup). Her jobber hun halvannen dag per uke, med ansvar for videreutdanning av kontorpersonell. Resten av tida jobber hun på Lovisenberg sykehus/Nic Waals institutt med ansvar for et studieprogram for kontorfaglig ansatte på hele sykehuset. I tillegg er hun altså koordinator for Kvinner på tvers og aktivt medlem av partiet Rødt. Siri Jensen ser en rød tråd gjennom alt hun er engasjert i, både på jobb og i organisasjonslivet.  Det handler om verdighet for kvinner i arbeidslivet. For meg gir det mening å være med på å løfte fram kontorfaglig ansatte. Sekretærene  som jo nesten alltid er kvinner  er utrolig viktig for den daglige driften, og fordi de ofte ikke anerkjennes, er de veldig utsatt for nedskjæringer og omorganiseringer.  I Kvinner på tvers har likelønn og sekstimersdag vært fanesakene i tjue år. Er det ikke deprimerende å kjempe for de samme rettighetene i år etter år, uten å komme i mål?  Nå ligger det nok ikke helt til meg å bli deprimert, sier Siri Jensen med et forsiktig smil.  Og det er jo ikke slik at det ikke har skjedd noe på de tjue åra. Mange flere kvinner er i lønnet arbeid og i ledende stil- linger i politikk og næringsliv, og det har blitt store forandringer i hva kvinner kan tillate seg å gjøre. Men grunnstrukturene som fører til kvinneundertrykking, er fortsatt til stede. Det er fortsatt kvinner som jobber deltid, som har lavest lønn og størst omsorgsbyrde. Vi har hatt denne enorme kvinnerevolusjonenª uten at arbeidslivet har forandret seg tilsvarende. Hun har blitt bestemor nå, og i forrige uke avspaserte hun fra jobb for å være dagmamma for lille Fanny. Bestemor-tilværelsen har blitt et pusterom. Når hun er sammen med Fanny, tømmes hodet for alt annet. Det har både Fanny og bestemor godt av. For arbeidsdagene kan bli lange. Når Siri Jensen har kommet hjem fra jobb og spist middag med sin pensjonist-mann, setter hun seg som regel til pc-en igjen. E-poster skal besvares, konferanseprogram skal finpusses og foredrag skal skrives.  Jeg gir meg som regel ved ti-tida om kvelden. Ellers blir jeg så gira at jeg ikke får sove, sier 65-åringen. Hun vokste opp i et akademikerhjem, med to foreldre som jobbet. Faren var tuberkuloselege på Ullevål og moren var psykolog og med på å starte Nic Waals institutt. I samtalene rundt middagsbordet hadde morens jobb minst like stor plass som farens. Da faren Hans Jacob Ustvedt ble kringkastingssjef og storebroren Yngvar Ustvedt ble programskaper, var hun også av en kjent akademikerfamilie. Selv studerte unge frøken For tjue år siden samlet hun kvinner fra fag- og kvinnebevegelsen for å slåss for likelønn og bedre arbeidskår. Nylig gikk hun i bresjen for den tjuende konferansen til Kvinner på tvers. Kvinne på tvers fbaargang2013 fbseksjonKIR