¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGjesteskribent ¸ˇJeg var søtten år. Jeg flyttet til Vest-Afrika, ble bekymret for framtida og for verdens fattigste, kom hjem til Norge, ble engasjert i Natur og Ungdom. Jeg ville jobbe for noen som trengte det  stå på for noe som var større enn meg selv. Ungen min i verden ¸ˇ¸ˇIngeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Solidaritet med sør, ingen olje i nordª, malte vi på bannere. Det dreide seg om å slåss mot urettferdighet, om å redde verden og om solidaritet. Slik er det ikke lenger. I vinter ble jeg mamma til verdens herligste lille fyr. Og for meg handler ikke miljøproblemene lenger om land langt unna eller om fjern framtid. Spørsmålet om hvor store klimaendringene vil bli eller hvor mye natur som skal bygges ned, handler om livet til lille E. Han er født i verdens heldigste land, men skal han leve i en verden der enda flere enn i dag må sulte? Der enda flere trues av flom eller tørke? Der han må ta kostnaden ved at min generasjon var så uendelig treig med å komme seg bort fra olje, kull og gass? Hva slags natur skal han møte i høyfjellet? Vil det være snø og familiehopprenn i påska? Vil store deler av det fantastiske naturmangfoldet bare være bilder i ei bok? Vil han kunne spise lofottorsk? Der jeg tidligere snakket engasjert om framtidige generasjonerª, handler det nå om ungen min. Og tro meg, engasjementet når nye høyder. På samme måte som du helst ikke vil møte på ei elgku med kalv eller ei binne med bjørnunger, vil du heller ikke møte på meg når jeg (en sjelden gang) får lest avisen eller sett nyhetene. Jeg freser mot oljeselskaper som vil bore etter olje og mot politikerne som ikke vil rense utslippene fra de skitne gasskraftverkene de selv har gitt lov til å bygge. Jeg dundrer neven i bordet og spør hvordan de kan sove om natta og hvordan de kan se ungene sine i øynene  og en masse andre usaklige, klisje
fylte utsagn ispedd uanstendig mye banning og skjellsord (og jeg innser at jeg må skjerpe språkbruken min før lille E skal lære å snakke.) Hva skal jeg og vi svare når ungene våre spør oss hvorfor vi ikke gjorde mer? Hvordan skal vi forklare at vi visste hvor alvorlige miljøproblemene var, men gjorde forsvinnende lite med det? Jeg vet ikke. Men jeg har tatt meg selv i nakkeskinnet! Du trodde kanskje at det var for skulle jeg kjøpe økologisk mat og brukte klær når Helge Lund og Statoil kunne gjøre hva de ville? Nå ser jeg på min lille sønn og tenker at jeg skal i alle fall vite at jeg gjorde alt jeg kunne. Det går ikke like bra hele tida, men jeg prøver: Babytøy kan arves og kjøpes brukt (og med en sønn som helst vil spise om natta, kan nattevåken brukes til å surfe rundt på finn.no etter noen skikkelige kupp). Nå handler vi på butikken med best utvalg av økologisk mat, og vi følger med på loppemarkedene på jakt etter pulk, sykkelsete og vippestol. Og noen ganger glipper det fullstendig  som når det er salg på babytøy, når en mammablogger skriver om noen utrolig nyttige matbokser, eller når det er buss for tog på Dovrebanen og flybillettene ¸ˇ58 > Fagbladet 10/2013 Og i sene nattetimer slår tanken meg: Hva om han ikke blir miljøengasjert?ª en selvfølge for en miljøverner å kjøpe økologisk mat, brukte klær og tøybleier? Think again. Som ung og miljøengasjert lo jeg av såkalte forbrukermiljøvernere som trodde verden kunne reddes med sparepærer og handlenett. Hallo liksom?! Skjønte de ikke at det var storforurenserne som oljeindustrien og veilobbyen som måtte tas? Hvor- til mormor i Oslo er veldig, veldig billige... Men altså! Vi forsøker  og det utrolige er at det er veldig artig! Når vi legger isbitbrett på isbitbrett med kokt og most økologisk kålrabi i frysen eller jeg henger tøybleier til tørk i stua, så redder jeg kanskje ikke verden, men for å si det som det er: Jeg blir skikkelig fornøyd fbaargang2013 fbseksjonKIR