¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ De skal kunne kommunisere med pårørende og pasienter, sier Borgan.  Kurset tok opp helserelaterte temaer som anatomi, demens og hygiene. Spesielt viktig har det vært å øve på rapportskrivning, utdyper avdelingssykepleier Meenakshi Johar. Lov til å feile Det er ikke lett å skrive rapporter på et godt, presist fagspråk, og for mange har redselen for å begå feil vært en sperre. Sykehjemmet har derfor sørget for at alle har en kontaktperson de kan spørre om råd når det språklige blir for vanskelig.  Vi ble enige om at alle må tørre å forsøke å si noe selv om det er feil. Språkkompetansen stagnerer hvis de ikke tør å åpne munnen eller å skrive en setning, sier Aziz. Hun understreker at de har skapt en kultur hvor det er lov å prøve, og lov å rette på andre.  Kurset har vært til veldig stor hjelp, selv om mange opplever at de lærer aller mest og best på arbeidsplassen. Kurset gir en grunnleggende innføring som kursdeltakerne kan bygge videre på i hverdagen, sier konsulent Nusrat Aziz. På landsbasis har 40 prosent av de ansatte i helsevesenet minoritetsspråklig bakgrunn. På Grunerløkka sykehjem, som ligger i en av de mest multikulturelle strøkene i Oslo, er situasjonen annerledes. Her er 70 prosent av de ansatte minoritetsspråklige, og de representerer 32 forskjellige nasjonaliteter. INKLUDERENDE:  Vi går inn for å skape et miljø som fremmer læring, sier Meenakshi Johar, her sammen med Suleman Hassan Abdul. ¸ˇBehov for flere språk Grunerløkka sykehjem har flere pleietrengende med minoritetsspråklig bakgrunn, og de bruker blant annet språkkunnskapen til de ansatte ved sykehjemmet.  Hvis jeg har en pasient som snakker et språk jeg ikke forstår, henter jeg en kollega som kan språket, sier avdelingssykepleier Meenakshi Johar. Sykehjemmet er i ferd med å systematisere dette, blant annet ved å kartlegge de språklige ressursene som fins på huset; hvilke ansatte som snakker hvilke språk, og om de vil fungere som tolk dersom det trengs. Tar individuelle hensyn Fagutviklingssykepleier Marit Mauer mener grenseoppgangen mellom når de skal skaffe profesjonelle tolker og når de kan bruke personalet, er vanskelig.  Det er ikke alltid like lett å skaffe tolk på kort varsel, så i det daglige er det en stor fordel å ha ansatte som er språkmektig. Men når vi bruker profesjonelle tolker, kan vi være helt sikre på at alt blir riktig, sier hun. Engelund er enig.  Alt i alt vil det være best om vi bruker tolk, selv om det ikke alltid er mulig. Private behov formidles ikke nødvendigvis best ved hjelp av pleiere eller familiemedlemmer. Krydrer maten Språket er likevel ikke det viktigste. De ansatte tar også hensyn til pasientens religion og kultur, og religiøse krav til maten skal oppfylles. På Grunerløkka sykehjem bruker de også ulikt krydder i maten.  Fiskekaker som mange med tradisjonell norsk bakgrunn liker godt, kan være lite spennende for andre. Vi prøver derfor å skaffe mat som hver enkelt liker, sier Engelund.  Men vi har flere ting felles enn ting som skiller. De menneskelige behovene er tross alt de samme  uansett bakgrunn, avslutter Marit Mauer. 34 > Fagbladet 10/2013 ¸ˇ fbaargang2013 fbseksjonKON