¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇDebatt
¸ˇPOLITIKK
Søndagsfølelsen
Jeg drømmer om et rausere og roligere samfunn. Et samfunn som gir meg den følelsen jeg pleier få på søndager. En følelse av overskudd som gradvis siver inn i kroppen etter en lang uke.
Den politiske høsten har lagt seg nå. Vi har blitt varsla om hva som er i vente. Bøndenes kooperativer kan bli valsa over av en landbruksminister som mener denne sektoren er ren kommunismeª og at maten
i Norge er for dyr. Det fellesskapet, som er bygd på tillit og hardt arbeid gjennom årtier, er sårbart, og kan lett bli lagt i grus av den mørkeblå statens nye direktiver.
Jeg er veldig glad i landet mitt. Jeg bodde mesteparten av barndommen i Egersund. Det er Norges største fiskerihavn, og den gang var det mange som drev med bærekraftig fiske der. Fiske fra små båter er mer presise og skraper ikke opp alt levende fra havbunnen. Hva vil skje med de gjenværende yrkesfiskerne som eier en båt sammen, dersom det skal effektiviseresª ytterligere
i denne sektoren?
Jeg føler utrygghet for
framtida. Hvor vil de starte med endringene sine, og hvordan vil det bli for oss en dag vi våkner? Jeg frykter den blir preget av mer jag og mindre ro selv
i fritida...
Dersom vi får en helsesektor
hvor vi i enda større grad skal ha egenkontrollª, og vi må bruke fritida vår på å finne fram til omtaler av leger og sjukehjem og sjukehus for å være sikre på at vi og våre nærmeste får den beste behandlinga.
I stedet for å kreve en jevn og god standard overalt.
Det er folk som har ansatte som orker å leve sånn. Vi andre
vil fremdeles oppsøke nærmeste legekontor og håpe at legen vår ikke er økonomisk flyktning over i en privat klinikk.
Jeg drømmer om et rausere og roligere samfunn. Et samfunn som gir meg den følelsen jeg pleier få på søndager. En følelse av overskudd som gradvis siver inn i kroppen etter en lang uke. En ro, som jeg gjerne skulle hatt mer og ikke mindre av. Men nå varsler de endring. Ja, for hvorfor ikke handle matvarer eller vintersko på en søndag?
Lyden av arbeidende biler.
Denne lyden er nesten fraværende på søndager. Det er ingen digre maskiner i jobb. Det er også få som haster tidlig om morgenen ut til en frostlagt bil som skal skrapes og motor som skal ruses.
Det er stille, så stille om søndagene. En hel dag uten å måtte utfordre hjernen med de andre seks dagenes lyder og tanker. Jeg er redd for å miste denne følelsen. For det er meget sannsynlig at regjeringa vil ta denne følelsen fra oss. De som ikke har noe valg, men må
jobbe når de får tilbud om jobb; det er de som skal piskes ut også på denne dagen hvor vi andre, mer privilegerte, har fri.
Og historien har lært oss: Når noen er ufri, rammer det oss alle. Vi vil merke det den søndagen vi våkner opp av at lydene og tankene har forandret seg.
Men jeg håper vi greier å forsvare oss. Men da må vi være mange, og vi må stå sammen. Jeg håper du vil være en av dem. Vi trenger hverandre nå.
Marielle Leraand, nestleder i Rødt
¸ˇPENSJON
Rettssikkerhet for pensjonister
I juni i år ble det i Arbeidsretten vedtatt at alle med jobb under 40 prosent skulle meldes inn i KLP. I Fagbladet 8/2013 står det at det er en viktig seier for Fagforbundet. Det er bra for de som er yrkesaktive.
pensjon fra 1. mars i år. Han har embetseksamen og særaldersgrense, så han kan jobbe for 175 kroner i timen etter nyttår!
Når Fagforbundet sammen med LO kan gjøre noe slikt, hva sier det om rettssikkerheten vår? Hva med tilbakevirkende kraft? Og hva betyr de fine ordene om at eldre er en ressurs og sitter inne med mye kompetanse?
¸ˇMen for pensjonister
(ca. 5000 totalt) som alt
er inne i en pensjons-
ordning avtalefestet
pensjon (AFP) med
mulighet for å jobbe 167 timer i kvartalet er det
en katastrofe. Uten
forvarsel for meg som er født i juni 1948, og som fikk denne pensjonsordningen fra KLP skriftlig innvilget, ble denne nye ordningen tredd ned over hodet på meg før jeg fikk utbetalt min første pensjon. Riktignok skulle jeg få beholde ordningen fram til jul, men fra nyttår kan jeg bare tjene 15.000 kroner inkludert feriepenger inntil
SMåPENGER: Pensjonister som alt er inne i en pensjonsordning, kan tjene mye mindre fra nyttår, mener innsenderen.
jeg fyller 67 år. Denne nye typen pensjon har jeg aldri søkt om.
Jeg sa opp min stilling fra fylte 65 år, i juni i år, for å ta ut AFP og samtidig ha mulighet for vikarvirksomhet i min gamle jobb. Hadde jeg visst om dette, ville jeg aldri ha sagt opp stillingen min.
Min mann, som også er 65 år, inngikk samme type
Synes at denne siden av arbeidsrettsdommen også bør komme fram. Jeg har ikke
funnet et ord om dette, verken i Fagbladet eller i Oss tillitsvalgte.
For oss som har en skriftlig avtale, ville det være rettferdig å få beholde den til fylte 67 år. Jeg er ikke vant til å bli lurt av min arbeidsgiver.
Inger Johanne Tveito, mangeårig tillitsvalgt i Edland barnehage
54 > Fagbladet 11/2013
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
fbaargang2013 fbseksjonHEL