¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGesteskribent ¸ˇStortingsvalget 2013 ble for de rødgrønne regjeringspartiene et ventet og hederlig nederlag. Snart tid for kommunevalgkamp ¸ˇ¸ˇHans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Ventet i den forstand at nesten alle meningsmålinger de siste to årene før valget tilsa et borgerlig flertall. Hederlig i den forstand at både Sp og SV reddet seg over sperregrensen og at Ap beholdt sin posisjon som Norges største parti. Det var likevel et udiskutabelt nederlag. Alle de tre regjeringspartiene gikk klart tilbake, og det ble i 2013 aldri noen spenning om regjeringen kunne bevare sitt flertall og bli sittende. På borgerlig side var seiersgleden  forståelig nok  stor etter åtte år i opposisjon. Både Erna Solberg og Siv Jensen ville  fortsatt forståelig nok  gjerne fremstille valget som en politisk høyresving fra velgerne. Det gjenstår å se på historiens videre gang om det blir det. Foreløpig passer stortingsvalget 2013 inn i en trend som er langt mindre oppløftende for de borgerliges vei mot 2017: Med ett enkelt unntak har stortingsvalgene på 2000-tallet gitt katastrofetall for alle sittende regjeringer. En gang i tiden kunne Gerhardsens Ap vinne valg etter valg på en jevn og trygg vekst. Slik fungerer det ikke for Stoltenbergs Ap i dag. Tilsynelatende vokser velgernes forventninger nå nesten alltid raskere enn økonomien, slik at sving- velgerne stemmer mot den sittende regjeringen. I 2013  som i 2005 og 2001  fisket opposisjonspartiene freidig i rørt vann og fikk napp for sine svært optimistiske løfter om alt de skulle gi velgerne. Valget i 2009 ble et unntak fordi regjeringen kom godt fra sin håndtering av finanskrisen. Illustrerende nok lå den rødgrønne regjeringen langt nede på meningsmålingene før finanskrisen startet høsten 2008. KrF og Venstres beslutning om å bli stående utenfor regjeringen ga dem mindre innflytelse enn de kunne fått i regjering. Høyre og FrP fikk plutselig svært mange heltids- et utgangspunkt på 3,9 prosent og fordi både KrF og Høyre kollapset. Senere har KrF og Venstre sett Sp og SV gå tilbake ved alle stortingsvalg og fylkestingsvalg mens de satt som småpartier i regjeringen. Mange av medlemmene i begge partier var også sterkt imot et regjeringssamarbeid med FrP. Det blir spennende å se hvordan det går med KrF og Venstre fra en ny posisjon som støttepartier utenfor regjeringen  og hvordan det går med Høyre og FrP i regjering. Høyre har alltid slitt med å innfri sine velgeres forventninger fra posisjon: Sist partiet klarte å gå frem fra regjeringsposisjon, var i 1894. 56 > Fagbladet 11/2013 Med ett enkelt unntak har stortingsvalgene på 2000-tallet gitt katastrofetall for alle sittende regjeringer.ª posisjoner til fordeling blant sine kandidater, mens KrF og Venstre måtte skuffe mange av sine dyktige politikere utenfor stortingsgruppen. Likevel var sentrumspartienes beslutning lett forståelig. Listen over borgerlige partier som etter 1973 har gått frem i et stortingsvalg mens de sitter i regjering, er svært kort: Venstre klarte det i 2005  fra Utgangspunktet er likevel kanskje enda mer krevende for FrP, som etter 40 år i til dels aggressiv opposisjon nå har mange og store forventninger å oppfylle i posisjon. Internt var det åpenbart sterk mobilisering både hos Høyre og FrP i ukene før regjeringsdannelsen. Sett fra deres perspektiv ble resultatet en regjering med mange erfarne og fbaargang2013 fbseksjonHEL