¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇHVERDAGSREHABILITERING Skal Det er ikke lenger en selvfølge at hjemmetjenesten tømmer søpla for bruke- klare det meste Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK VEIGåRD selv Tenk, de ville ta fra meg matlagingen. Didrik Kaspersen (84) blir lettere indignert når han tenker tilbake på sitt første møte med hjemmetjenesten. Han hadde jo laget middag selv hele sitt voksne liv og syntes det var helt uinteressant å se på at andre gjorde det for ham. Men nå er den tradisjonelle hjemmetjenesten byttet ut med hverdagsrehabilitering i deler av Bodø, og Kaspersen får opptrening for å klare mest mulig selv. Målet hans er å kunne gå alene bort til butikksenteret. For ifølge 84-åringen er det god terapi å komme ut i frisk luft og å sitte på kafe og betrakte folk og snakke med kjente.  Hverdagsrehabilitering er en god oppfinnelse, slår han fast. Daglig trening Sara Olufsen er hjelpepleier og en av Didrik Kaspersens hjemmetrenere. Hun har arbeidet åtte år i hjemmetjenesten, og i mai begynte hun i teamet som driver hverdagsrehabilitering. Hun trives bedre med denne måten å arbeide på.  Det er så givende å se hvor glade brukerne blir når de klarer å gjøre noe selv, syns hun. Kaspersen får hver dag besøk av en hjemmetrener. For noen år siden fikk han operert hofta, og i vår brakk han et bein. Under veiledning gjør han styrke- og balanseøvelser før han får følge til butikksenteret. Olufsen har helt sluttet å overta huslige oppgaver som 84-åringen selv kan utføre. TERAPI:  Det beste du kan ha, er godt humør, mener Didrik Kaspersen. En prat med hjemmetrener Sara Olufsen betegner han som god terapi. 34 > Fagbladet 12/2013 ren. I Bodø følger de heller brukeren når han selv går ut med søpla. Slik får han sterkere bein og bedre balanse. Og blir mer selvstendig. Siden målet hans er å kunne ta seg en tur på kafe, er turen ned trappa fra leiligheten og spaserturen bort til senteret en del av den daglige treninga. De tror begge at Kaspersen snart tar seg fram og tilbake til senteret for egen maskin. For snille hjelpere Ergoterapeut Liv Sundseth brenner for økt aktivitet og deltakelse fra brukernes side.  Vi må endre tankesettet vårt, uttaler hun med overbevisning. Hun sikter til hjelperen som henter avisa på vei inn til brukeren og som tar med seg søpla på vei ut. Dermed går gode muligheter til opptrening tapt. Og ergoterapeuten er ikke i tvil om at opptrening til økt selvstendighet skaper en bedre hverdag for brukeren enn hjelp som sementerer hjelpeløsheten og avhengigheten. Et annet eksempel på hvordan brukeres hjelpløshet ikke blir forsøkt bedret, er når han eller hun ikke lenger kan gå i butikken for å handle inn mat.  Da går vi rett på ferdigmat. Det hadde vært bedre å levere ingredienser slik at brukeren kunne fortsette å lage maten sin selv, mener ergoterapeuten Liv Sundseth. I stedet blir brukeren avlært sine matkunster, for heretter kommer jo hjemmetjenesten med maten. Den lærte hjelpeløsheten skjer ifølge Sundseth ofte etter et sykehusopphold med påfølgende rehabilitering eller korttidsopphold på sykehjem.  På sykehuset blir hjelpebehovene kartlagt, og de får fbaargang2013 fbseksjonHEL