¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSeksjonsleder ¸ˇGlød-prosjektet skal øke rekrutteringen i barnehagene Glødprosjektet ble etablert av Kunnskapsdepartementet i 2011 og lansert i høst. Målet er å styrke de barnehageansattes kompetanse og gi bedre rekruttering gjennom blant annet å heve statusen for arbeidet i barnehager. Prosjektet har utformet en kompetansestrategi for årene 2014 til 2020. Målet er å øke andelen barnehageansatte med utdanning, og alle ansatte skal i løpet av perioden ha fått muligheten til å øke sin kompetanse. Hovedmålene er å rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse, heve kompetansen for alle ansatte og øke statusen for arbeid i barnehage. En forutsetning for å nå disse målene er at alle aktørene tar ansvar, samarbeider og deltar aktivt for å bidra til økt og god kvalitet. Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt tilbud. Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte får nødvendig opplæring og får delta i kompetanseutvikling. Glød-prosjektet har en landsomfattende refereransegruppe, der blant andre Fagforbundet er med. PF ¸ˇRett kompetanse på rett plass Landsmøtet i Fagforbundet vedtok en uttalelse om rett kompetanse på rett plass. Her heter det blant annet at framtidas arbeidsliv krever arbeidstakere med fagbrev, med lengre utdanning og spesialister med særlig kompetanse innenfor sine felt. I Fafo-rapport 2013:35 Vilkår for læring i kommuneneª dokumenteres det at det satses minst på kompetanseheving for de gruppene som har størst behov. Rapporten viser også at tiltak som hever kompetansen har god effekt på kvaliteten av arbeidet. Arbeidstakere med realkompetanse utgjør grunnmuren i offentlig sektor. Mangfoldig kompetanse utfyller, kombinerer og skaper helhetlig kunnskap. For Fagforbundet er det et krav at kompetanse skal gi lønnsuttelling, også kompetanse som ansatte har skaffet seg utenfor utdanningssystemet. PF ¸ˇFagdag om ungdomsarbeid Fagdagen for ansatte i fritidsklubber og ungdomshus ble lagt i tilknytning til LOs konferanse om forebyggende arbeid for barn og unge i slutten av oktober. Seksjonsleder Mette Henriksen Aas innledet, og understreket verdien av at LO og fagbevegelsen engasjerer seg i det forebyggende arbeidet. Deltakerne kom fra nesten hele landet og representerte fritidsklubber, miljøarbeid på skoler, kulturhus for ungdom, samt politikere og administrasjon. Et av tiltakene deltakerne var enig om, er at det bør lages en brosjyre som belyser de viktigste temaene for klubbansatte. I tillegg bør det utvikles et kompetanseprogram regionalt i samarbeid med Ungdom & fritid, og at det bør kvalifisere til kompetansetillegg å gjennomføre programmet. PF ¸ˇBlå roser Det er noe med brød og sirkus. Det er noe med brød og roser. Det er noe med at det henger sammen. Helsa ligger ikke bare i brødet. Kulturpolitikk handler om hva slags samfunn vi vil ha. Akkurat når Norge kunne tatt siste skrittet i mål med den unike satsinga på kultur som e
n prosent av statsbudsjettet, valgte Solberg-regjeringa å bremse. Mens den rødgrønne regjeringa la opp til en fortsatt vekst i sektoren, slik at det totale kulturbudsjettet skulle komme opp på e
n prosent av statsbudsjettet, foreslo Solberg-regjeringa å kutte i diverse tilskudd med 150 millioner kroner. Det er et lite beløp i den store sammenhengen, men det betyr så mye for så mange mennesker. Og ikke minst er det en indikator på hvilken retning samfunnet tar. Kulturskoletimen skulle gi flere barn et tilbud ved å være gratis i SFO fra første til fjerde trinn. Flere skulle få tilgang til kulturskolen uavhengig av inntekt og sosial bakgrunn. Tilbudet skulle Kultur- og fritids- tilbud må ikke være salderingspost i offentlige budsjetter. være en inspirasjon og gi smakebiter på kulturskolens grunnfjell, den ukentlige undervisningen innen musikk, dans, drama og kunstfag. ¸ˇReaksjonene var mange og sterke da Solberg-regjeringa valgte å kutte all økonomisk støtte til kulturskoletimen fra skoleåret 2014/2015. Dessverre er det ingen tegn til at det skal satses på kulturskolen på andre måter. Og ingen trøst ligger i at pengene skal gå til et mer verdig formål, heller. De inngår i dragsuget som følger når lovnader om skatteletter til de rikeste skal innfris. De aller fleste i Norge har råd til brød. Det er når det kommer til rosene at fattigdommen blir synlig. Det kjente diktet Bread and roses (1911) av James Oppenheim, sprang ut fra kvinnelige tekstilarbeideres streik og kamp for bedre kår: Hearts starve as well as bodies; give us bread, but give us roses! Det har fremdeles noe ved seg. Kultur- og fritidstilbud må ikke være salderingspost i offentlige budsjetter, men en selvfølgelig del av kommunens aktivitet. METTE HENRIKSEN AAS ¸ˇ¸ˇ38 > Fagbladet 12/2013 fbaargang2013 fbseksjonKIR