¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇMens verdens ledere gikk i stampe på klimatoppmøtet, mottok Oslo klimapris for sitt gjenvinningssystem. Økt bevissthet lokalt er nøkkelen til reduksjon av utslipp. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT VANT PRIS  Hele byen er med på dugnad. Det er innbyggerne som sorterer avfallet sitt. Alle er prisvinnere, sier tillitsvalgt og leder i Seksjon kontor og administrasjon i Renovasjonsetatens fagforening, Siri Therese Flamme-Larsen. Oslo vant prisen årets lokale klimatiltak for jobben med byens avfallsgjenvinning. Miljøstiftelsen Zero og Kommunesektorens organisasjon, KS, står bak klimaprisen. Den gir heder til kommuner som gjør en innsats for å kutte klimagassutslippene. I Oslos gjenvinningsanlegg blir matavfallet til biogass, som brukes til drivstoff på byens busser. Plastavfallet blir resirkulert, og restavfallet brukes til fjernvarme. Klimakrise På samme tid som Oslo fikk sin klimapris, møttes verdens ledere til klimatoppmøte i Warszawa. Nyhetene fra toppmøtet, også kjent som Cop 19, var stort sett dårlige. Flertallet av verdens ledere vil fortsatt ikke ta ansvar for å redusere utslippene og nå målet om maksimal oppvarming på to grader. At klimaforhandlingene blant verdens ledere står i stampe, gjør en norsk lokal klimapris bare enda mer relevant, mener Ingvild Kilen Rørholt, rådgiver i Zero og ansvarlig for den lokale klimaprisen.  Klimatoppmøtet i Warszawa viser at det er viktigere enn noen gang at lokale myndigheter tar grep for å kutte klimagassutslipp, ifølge miljørådgiveren.  Byene spiller en nøkkelrolle. Når innbyggerne sorterer avfallet sitt, kan bussene kjøre på biogass. Da går utslippene av klimagasser ned samtidig som vi utnytter en ressurs som ellers ville gått til spille, sier Kilen Rørholt.  Lokale myndigheter kan ikke sitte og vente Når innbyggerne sorterer avfallet sitt, kan bussene kjøre på biogass. Ingvild Kilen Rørholt, rådgiver i miljøstiftelsen Zero på verdenslederne. Ved å gå i bresjen, får lokale myndigheter både ned utslippene og skaper et marked for fornybar teknologi, sier hun. Grønn fagbevegelse Fagbevegelsen og miljøbevegelsen protesterte side om side mot mangelen på politisk vilje til å løse klimaproblemet under klimamøtet i Warszawa.  Et tydelig tegn fra internasjonal fagbevegelse om at de vil bidra til omstillingen mot et lavutslippssamfunn, mener Kilen Rørholt, som håper norsk fagbevegelse følger opp. Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse er enig med Zero i at klimakampen må tas lokalt. Han har ikke stor tro på toppmøtene.  Det ene klimatoppmøtet etter det andre strander uten resultater. Det er endringer lokalt som kan få ned utslippene, ikke evige diskusjoner om karbonfangst og kvoter.  Jeg har en usvikelig tro på å ta i bruk kompetansen blant de ansatte for å kartlegge klimautslipp ved hver enkelt arbeidsplass, endre virksomhetene og redusere utslippene. Bruk den kompetansen som fins, oppfordrer Guldbrandsen. Holdningsarbeid Fagforbundets tillitsvalgt for Seksjon kontor og administrasjon og informasjonssjef i Renovasjonsetaten, Siri Therese Flamme-Larsen er enig. Hun mener prisen til gjenvinningsprosjektet er spesielt viktig nettopp fordi det handler om holdningsarbeid.  Mens andre store byer valgte løsninger hvor avfallet blir sortert på anlegget, valgte vi bevisst en mer kontroversiell løsning, forteller hun. for klimadugnad ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ30 > Fagbladet 12/2013 Foto: Zero fbaargang2013 fbseksjonKON