¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇKRISE I SPANIA Ren nødhjelp Den sosiale krisa har tvunget Røde Kors til å legge større vekt på ren nødhjelp blant innbyggerne.  Vi kan ikke lenger løfte folk ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Nå konsentrerer vi oss om å slukke branner, sier Cantero. året før den økonomiske krisa slo inn over Spania, i 2007, var det 1500 brukere av Røde Kors-programmet mot fattigdom. Fem år seinere er det nesten 20.000 personer som trenger hjelp for ikke å miste vann eller strøm, eller for å få nok mat og klær. Før 2008 fikk organisasjonen mat fra EUs overskuddslagre. Nå er tilgangen på matvarer herfra og andre kilder tørket inn.  Den positive effekten er at flere er blitt frivillige, og vi må stadig arbeide mer kreativt, sier fylkeskoordinatoren. Frivillig arbeid er det aller siste sikkerhetsnettet til mange når dagpenger og offentlig sosialhjelp tar slutt.  Vi har 5000 frivillige, og vi hjalp om lag 30.000 mennesker gjennom vårt nødprogram i fjor, forteller fylkes- koordinatoren. Sløsing og nød Også Bancosol, en kjede med 55 matvarebanker, driver nødhjelp nå, selv om hovedmålet deres er å få bukt med sløsing.  Vi tenker at uavhengig av krise fins det overskudd av matvarer samtidig som mange ikke får det de trenger, sier Rosio Monserate Molina i Bancosol Ma
laga. Der arbeider åtte ansatte og 125 frivillige med å samle inn, sortere, lagre, pakke og distribuere mat til institusjoner og enkeltpersoner. Av de 700.000 menneskene som bor i provinsen, fikk 55.000, eller om lag 13 prosent av befolkningen, hjelp av matvarebanken i 2012. En økonomi for trollmenn I takt med at arbeidsløsheten vokser, synker skatteinngangen. Mens behov for sosialhjelp øker, reduserer myndighetene takstene. I Spania forventes nå at en person skal klare seg med 425 euro (nær 3500 kroner) i måneden.  For å leve av dette, må man være trollmann, mener Miguel Angel Romero Pe
rez. Han representerer det største fagforbundet i Spania, UGT, i Ma
laga. Han er selv offentlig ansatt og har hatt en reallønnsnedgang på 22 prosent siden 2008. I løpet av tre høstmåneder i fjor sank spanske lønninger gjennomsnittlig fem prosent. Samtidig fortsetter skattene på bolig, vann og strøm å øke, og regjeringa har innført egenandel på sykehusopphold og medisiner ved kroniske lidelser. Svekket arbeiderbevegelsen Det spanske høyrepartiet Partido Popular (PP) har ifølge UGT gått bort fra dialog med arbeiderbevegelsen til å vedta dekreter.  I stedet for tariffavtaler som utløper til nye avtaler er på plass, har vi nå avtaler som gjelder til utløpsdato uan- sett om vi har fått i stand en ny avtale eller ikke, sier Antonio Ferrer, internasjonal sekretær i UGT. Ikke bare forhandlingsretten er undergravet. Regjeringa har også ensidig svekket ansettelsesvernet; 93 prosent av arbeidskontraktene som inngås, er midlertidige. Og sykdom er blitt en legal grunn til oppsigelse. Pensjonsordningen er dårligere; ansatte må belage seg på å arbeide sju år lenger og likevel få utbetalt lavere pensjon. Sykelønnsordninga er også alvorlig svekket. Privat sektor hadde før krisa fire karensdager før arbeidsgiver betalte 75 prosent av lønna i ti dager. Deretter overtok staten. Nå kan arbeidsgiver få dispensasjon og dermed slippe å betale sykepenger. Imens fortsetter strømmen av unge arbeidsføre spanjoler ut av landet. MISTER MEDLEMMER:  Ikke alle har råd til å være medlem selv om kontingenten har gått ned, sier Miguel Angel Romero Pe
rez i fagforbundet UGT. ¸ˇ¸ˇPengene fins Bak all lidelse og svekket levestandard ligger flere politiske veivalg: Det har vært mulig å investere uten risiko: Fordelingspolitikk: Svart økonomi: Korrupsjon: 48 > Fagbladet 1/2014 fbaargang2014 fbseksjonSAM