¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFå PROBLEMER: Få arbeidsgivere har problemer med å avtale lokale arbeidstidsordninger, viser en Fafo-rapport.  Arbeidsmiljøloven er fleksibel nok Arbeidsgivere har få problemer med å avtale arbeidstid som fraviker fra arbeidsmiljøloven, fastslår en ny Fafo-rapport. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD  Det er lite som tyder på at det er vanskelig for arbeidsgiver å avtale lokalt med fagforenin- ger. Få virksomheter Frykter for sikkerheten Blant offentlige virksomheter med mer enn 50 ansatte, oppgir nesten halvparten at de har unntak fra hviletidsbestemmelsene.  Vi må passe på at det unormale ikke blir regelen, sier Mette Nord, gir inntrykk av at det er vanskelig å komme til enighet, sa Fafoforsker åsmund Arup Seip da han presenterte en rapport om arbeidstid og fleksibilitet. Storm i et vannglass Fafo-rapporten viser at kun et mindretall av arbeidsgiverne har hatt vanskeligheter med å bli ening med tillitsvalgte om avvik.  Ut fra debatten som har gått de siste årene, skulle vi tro at det er komplett umulig å komme til enighet. Denne undersøkelsen viser at det har vært storm i et vannglass fra arbeidsgiversida. Det er fleksibelt nok i dag, mener Fagforbundets leder, Mette Nord. Mette Nord, leder i Fagforbundet som mener tallene for avvik fra arbeidsmiljølovens bestemmelser virker høyt i offentlig sektor.  Jeg vet ikke om jeg ville bli pleiet av en som har jobbet 13 14 timer i strekk. Det handler om helse, miljø og sikkerhet, og at folk skal kunne stå i jobben i 40 år, fortsetter Fagforbundets leder. ¸ˇSkal opprette arbeidstidsutvalg Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) var på plass under lanseringen, og sa at funnene viser at det allerede i dag er vilje til å finne løsninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.  Men den borgerlige regjeringen ser behovet for mer fleksible ordninger. Derfor skal vi sette ned et arbeidstidsutvalg som skal se på det, sa Sættem. Alle organisasjonene forsøkte å gi så presis informasjon som mulig, blant annet med felles informasjonsmøte og brev til alle.  Likevel fikk vi mange spørsmål om hvorfor vi ikke underskrev en ny avtale. Skylden ble lagt på hovedtillitsvalgte som ikke ville undertegne avtalen, slik at arbeidsgiver mente de måtteª lage nye arbeidsplaner, forteller de tre tillitsvalgte. De ansatte fikk tilbud om vakter som fulgte minimumsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, det vil si åttetimers nattvakter som begynte først ved midnatt, og vakter på lørdag formiddag som ikke ble regnet som helgevakter og som derfor ikke medførte helgetillegg. Før sommerferien spisset det seg ordentlig til. Kommunens nye helsehus skulle åpnes i oktober, og to sykehjem skulle slås sammen og et nytt bygges. Det hastet med å få avtaler på plass, og kommuneadministrasjonen presset på.  De ansatte fikk tilbud om å skrive under på personlige avtaler, der de kunne velge mellom tre alternativer: en personlig turnusavtale, følge arbeidsmiljølovens bestemmelser fullt ut, eller få gå i sin gamle turnus, forteller Hubner. Hektisk sommerferie  Dette skjedde mens ferieavviklingen var størst blant tillitsvalgte, så ferien ble ganske annerledes. Det var viktig å være tilgjengelig for medlemmene og arbeidsgiver slik situasjonen utviklet seg, sier Hubner.  Da vi ble klar over hva som skjedde, protesterte vi. Kommunen er en tariffbedrift som er forpliktet til å følge våre kollektive avtaler. Det er de tillitsvalgte som har mulighet til å avtale unntaksbestemmelser fra arbeidsmiljøloven. Vi kunne dessuten ikke ha ansatte på samme avdeling i tre ulike turnussystemer, fortsetter hun. Til slutt skar rådmannen gjennom, og sa at slik skulle det ikke være. Det hadde ikke vært intensjonen å lage vanskelige arbeidsforhold for de ansatte. Foreningene fikk hjelp fra sine hovedorganisasjoner, og sammen satte partene seg ned og klarte å bli enige om overordnede prinsipper for arbeidsplanavtaler og turnuser. Felles forståelse  Det positive som har kommet ut av dette er en bevissthet om at vi må ha en felles forståelse av arbeidstidsbegreper. I løpet av det siste året fant vi ut at vi hadde ulik tolkning av flere begreper vi trodde vi var enige om, for eksempel hva en grunnturnus er.  Nå skal ledere og tillitsvalgte gjennom et KS-kurs, og dermed får vi samme bakgrunnskunnskap og omforent tolkning og forståelse av begrepene. Det både håper og tror vi skal bidra til at samarbeidet glir bedre framover, sier Gunn Elisabeth L. Hubner, Birgit Gaardholm og Janne A. Westby. 16 > Fagbladet 2/2014 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2014 fbseksjonKIR