Bare spør
Fagbladets ekspertpanel
Fagbladet videreformidler
spørsmål av allmenn interesse
om blant annet tariffavtaler,
juridiske arbeidslivssaker og -lover,
videreutdanning og LOfavør til
et ekspertpanel. Eksperter i dette
nummeret:
Steinar Fuglevåg
Pensjon
Aktuelle pensjonsspørsmål,
inkludert tjenestepensjon og
aldersgrenser.
Hans Christian Monsen
Juss
Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven
og ferieloven.
Siv Kjøllmoen
Tariff
Spørsmål som angår tariffavtaler
og forhandlinger.
Magne Gundersen
Forsikring
Spørsmål angående LOfavør og
Sparebank1.
Vi har dessverre ikke anledning til å
svare på henvendelser som vi ikke
finner plass til i bladet.
Feilinformasjon om høytidsturnus?
SPØRSMÅL: Vi viser til Fagbladet
12/2013, om høytidsturnus.
Rådgiver Siv Kjøllmoen
skriver i svaret at «på arbeidsplasser
der ansatte ønsker å
samle fritida i løpet av høytiden.
krever det avtale med tillitsvalgte.
Det er ikke anledning for
arbeidsgiver å avtale dette med
den enkelte arbeidstaker».
I arbeidsmiljølovens (AML)
paragraf 108
(4) står det
følgende: Daglig og ukentlig
arbeidsfri: «Arbeidsfri som
nevnt i andre ledd skal så
vidt mulig omfatte søndag.
Arbeidstaker som har utført
sønog
helgedagsarbeid skal
ha arbeidsfri følgende sønog
helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og
arbeidstaker kan skriftlig avtale
en arbeidstidsordning som i
gjennomsnitt gir arbeidstaker
arbeidsfri annenhver sønog
helgedag over en periode på
26 uker, likevel slik at det
ukentlige fridøgn minst hver
tredje uke faller på en søneller
helgedag.»
Her er det altså, slik vi ser og
tolker det, uoverensstemmelse
mellom AML og rådgivers svar.
Er vi blitt feilinformert?
L.A.K. og M.H.
SVAR: Helgeog
høytidsturnuser
har i lang tid vært et område
arbeidsgiver og arbeidstakere
har hatt store diskusjoner om,
og problemer med å bli enige. I
høst endte dette opp i en protokoll
underskrevet av KS på den
ene siden og Delta, Norsk sykepleierforbund
og Fagforbundet
på den andre. I protokollen pkt.
2 står følgende:
•
Ved etablering av ny turnusplan/
arbeidsplan eller
høytidsturnus må fremgangsmåten
i arbeidsmiljøloven
§103,
HTA kap.1 punkt 4.5
og eventuelle avtaler mellom
de lokale parter følges.
•
Partene legger til grunn at
en avtale om gjennomsnittsberegning
av røde dager kan
inngås mellom arbeidsgiver
og tillitsvalgte. KS viser i
denne sammenheng til departementets
brev av 5. oktober
2009. En turnusplan/avtale
inngått mellom arbeidsgiver
og tillitsvalgt kan ikke forandres
gjennom en individuell
avtale mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker om gjennomsnittsberegning
av røde dager.
I mitt forrige svar tok jeg
utgangspunkt i at vedkom
mende som stilte spørsmålet
jobbet i tradisjonell turnus med
dagog
kveldsvakter i kommunal
sektor. Da er det vanlig at
Fagforbundets tillitsvalgte har
skrevet under på en turnus med
gjennomsnittsberegning. Det er
da, slik protokollen sier, ikke
anledning på å endre på denne
gjennom en individuell avtale.
I arbeidsmiljøloven av 1977
hadde Arbeidstilsynet anledning
til å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning
av arbeidstida
på vegne av de ansatte i
bedrifter som ikke var bundet
av tariffavtale. I kommentarutgaven
av arbeidsmiljøloven av
Sønsteli, Johansen og Stueland
sier de følgende om den paragrafen
dere refererer til: «Adgangen
til å inngå en individuell
avtale ble innført, slik at det
skulle være mulig å oppnå en
gjennomsnittsberegning også i
virksomheter som ikke er tariffbundet.
» Paragrafen dere viser
til gjelder derfor kun bedrifter
uten tariffavtale og ikke for
ansatte i kommunal sektor.
Jeg mener derfor at mitt tidligere
svar fremdeles er korrekt.
Siv Kjøllmoen, rådgiver
i forhandlingsenheten
Forsikring av robotklipper i hagen
SPØRSMÅL: I fjor sommer kjøpte vi en
robotgressklipper for 10.000 kroner. Den
gikk «fritt» i hagen, men hadde tyverialarm.
Hvis en robotklipper blir stjålet,
er vi da dekket av innboforsikringen?
R.H.
SVAR: Jo da, tyveri eller hærverk dekkes
av LOfavør kollektiv hjemforsikring.
Utrolig nok, vil jeg si – roboten beveger
seg jo helt fritt på plenen og er lett å
stjele.
Du har heldigvis en tyverialarm, og
det vil nok virke avskrekkende på
eventuelle tyver. Dessuten er det vanlig
at robotklippere er utstyrt med kodelås,
slik at den ikke virker uten riktig kode.
Ifølge vilkårene dekkes både gressklipper,
snøog
jordfreser og liknende
som ikke kan kjøres fortere enn ti
km/t. Erstatningen er på inntil 25.000
kroner ved tyveri og hærverk ved tyveri
fra privatboligs uteareal som ikke er
fellesareal.
Magne Gundersen,
forbrukerøkonom i Sparebank 1
24 < Fagbladet 3/2014
fbaargang2014 fbseksjonHEL