De møter unge på gata, skolen, kjøpesenteret eller Mac’ern,
og de er på fornavn. Praten går om forgassere, dataspill –
og kjærlighetssorg, konflikter og rusproblemer. Noen av
ungdommene har ingen andre voksne å snakke med.
Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK
På gata
med våre unge
P
P
å gata skjer gylne øyeblikk. «Han
kjørte meg hjem en gang, ellers
hadde det ikke gått bra.» «De
hjalp en venn.» «De er ok.» Sånt
går fra munn til munn. De unge er teamets
beste ambassadør. Tilliten til teamet gis videre
fra storebror til lillebror.
Gjennom 14 års feltarbeid på gata har det
oppsøkende uteteamet i Drammen opparbeidet
seg tillit i ungdomsmiljøene. Det krever
at de er til. Flere av de ansatte har jobbet
i mange år og kjenner til familie og søsken.
Blikkontakt
– Hei, «Ola», hvordan går det med deg? Miljøterapeut
Harald Schønning-Lykke har ikke
gått mange meter før han får blikkontakt med
en ungdom. De håndhilser og blir stående og
prate som gamle kjente. Den gode atmosfæren
suger andre unges blikk til seg. De unge
får med seg hvem som prater med hvem.
Makker Tina Skaseth håndhilser også. Og
dermed får hun en kontakt inn i Olas miljø.
Selv for en profesjonell feltarbeider kan det
innimellom føles påtrengende å gå bort til en
gjeng fremmede ungdommer på gata. Da
hjelper det å kunne hilse på et kjent fjes.
– Vi gjør oss synlige og tilgjengelige. Vi blir
kjent, prater om løst og fast. Når livet en dag
blir vanskelig, så vet de hvem de kan snakke
med. Det er verdens beste jobb å få snakke
med unge om det som opptar dem på godt
og vondt, sier Tina.
Tredelt feltarbeid
Det oppsøkende teamet jobber
parallelt på tre plan. De er synlige
for absolutt alle unge gjennom
besøk i skolenes 8. klasser. De
oppsøker og kartlegger sårbar
ungdom som trekker mot risikomiljøer.
Og de er målrettet
oppsøkende når de ser en ungdom
som har utviklet problemadferd.
– Da prøver vi å få en dialog eller
lede dem videre til rette instans. Kanskje
starte dialogen med foreldrene eller skolen.
Noen ganger henvises unge fra forebyggende
politi, som vi har et godt samarbeid med. Selv
om ungdommen da kommer mer av plikt,
åpner det døra på gløtt for å ta imot hjelp,
forklarer Harald mens vi går.
Også uteteamet har skrivebordsoppgaver.
De skriver feltrapporter, statistikker, samtykkeskjemaer
fra de unge, bekymringsmeldinger
og er mange unges voksenkontakt inn
i hjelpeapparatet.
Fore-
byggendegull!
Når det koker
En normal feltdag begynner kanskje i skolegården
og i korridorene i storefri. De nikker,
hilser og fornemmer om noen har noe på
hjertet. Manøvrerer seg diskret i posisjon,
i tilfelle han vil si noe akkurat i dag. Hvis
ikke, legger de seg det på minnet: Ham skal
jeg nærme meg på fritidsklubben fredag
kveld. Kanskje han vil fortelle da. Eller
kanskje først om et halvt år. <
34 < Fagbladet 3/2014
fbaargang2014 fbseksjonHEL