Kronikk
Kanskje er januarsalget den beste inspirasjonen
når LO nå skal lage en klimaplan?
Ingeborg Gjærum
Miljøverner, student
og rådgiver i Burson-
Marsteller.
< Følg Fagbladets faste
gjesteskribenter.
Mohamed Omer
Journalist og fotograf
fra Gaza.
Hans Olav Lahlum
Historiker og forfatter,
SV-politiker, kommentator
og debattant.
Hannah Wozene
Kvam
Artist, skribent og
slam-poet. Medlem av
gruppa Queendom.
Alt skal vekk!
Vi skriver mars. Jeg ser ut av
vinduet, og gradestokken viser
plussgrader. Det har vært en uvanlig
januar. Ingen skiturer, ingen aking,
tørre, støvete gater med sur vind
og en samtale som bare går og går
– enten det er med sidemannen på
bussen, i garderoben før babysvømminga
eller i kantina: Hvor blir det
av snøen?
Og før jeg sovner om kvelden
håper jeg at snøværet jeg leser om
på Østlandet kanskje kan komme
hit til Trondheim snart?
Om snøen uteble i januar, var det
i det minste noe som var akkurat
som før i årets første måned: Salget.
Noen butikker startet allerede i
romjula, mens andre åpnet det nye
året ved å invitere til storsalg: Alt
skal vekk! To for en! Gjør et kupp!
Da gjelder det å se i en annen retning
slik at det allerede sprengte
klesskapet ikke skal få enda et plagg
å stri med.
For meg er ingenting så dårlig
for gjennomføringen av miljøvern
i praksis som januarsalget. Likevel
– kanskje har vi noe vi kan lære av
januarkjøpefesten? Jeg tror det. Og
jeg tror faktisk at LO i særdeleshet
bør la seg inspirere denne våren.
LO er i gang med å utarbeide sin
tredje klimastrategiske plan. Og
kanskje kan det da nettopp være en
idé å stikke innom en av butikkene
i Storgata for å spørre om det går an
å få låne et av januarsalgsskiltene
deres fram til neste januar: Alt skal
vekk!
Dette bør være mottoet når en klimaplan
skal skrives. Alle klimagassutslipp
må vekk. LO ga ut klimaplaner
i 2007 og 2010. Siden den gang
er klimavitenskapen forsterket. Nå
er klimaforskerne enda sikrere på at
klimaendringene skyldes menneskelige
utslipp.
Avhengig av hvor store utslippene
blir, vil temperaturen kunne komme
til å øke med mellom to og fire grader,
varsler FNs klimapanel. I løpet
av året vil klimapanelet komme med
ny forskning, og sannsynligheten for
at de har gladsaker på lager, er lav.
Det å lage en klimaplan
gir mulighet for
å tenke noen nye
tanker og diskutere
fram gode løsninger.
I motsetning til under januarsalget
skal ikke alt vekk i løpet av en
måned. Men utfordringen er å lage
en plan som kombinerer det som
må skje denne måneden og de elleve
neste med det som skal skje om fem
år, ti år og etter det. For målet er det
samme: Alt skal vekk!
Derfor må et kart over veien fra
dagens Norge til et miljøvennlig
Norge ta utgangspunkt i dagens
situasjon – der utslippene er høye
samtidig som mulighetene for å
kutte disse utslippene er mange,
men ubrukte. Planen bør være konkret
og si tydelig fra om at ubrukte
muligheter for utslippskutt – som
ved å satse på kollektivtrafikk og
klimabiler, energisparing og færre
oljefyrer – bør tas i bruk fortere enn
svint.
Samtidig må planen vise veien
framover. Helt fram. Alt skal vekk!
er ikke et hårete mål som skal nås
en gang langt inn i framtida, det er
en realitet vi må forholde oss til – og
helst planlegge for.
Hvordan skal en slik omlegging
gjøres? Hvordan skal vi klare å
finne andre og nye måter å organisere
hverdag og arbeidsliv på? Hva
slags industri skal vi ha i framtida,
og hvordan bør vi transportere oss
selv, mat og varer? Hvordan skal
vi endre oss til det bedre – ikke
bare for miljøet, men også for folk?
Hva kan vi vinne på veien? Hvilke
synergier fins mellom endring og
omstilling for miljøet og forbedring
av hverdagen vår (fins det noen to
for en-tilbud, for å bruke januarsalgssjargongen)?
Jeg har ikke svarene, men jeg
vil gjerne finne dem. Det å lage en
klimaplan gir mulighet for å tenke
noen nye tanker og diskutere fram
gode løsninger.
I slutten av februar sto Fagforbundet,
Naturvernforbundet og flere
andre organisasjoner sammen om
konferansen Broen til framtiden: En
56 < Fagbladet 3/2014
fbaargang2014 fbseksjonKIR