Kronikk Kanskje er januarsalget den beste inspirasjonen når LO nå skal lage en klimaplan? Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i Burson- Marsteller. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter. Mohamed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. Alt skal vekk! Vi skriver mars. Jeg ser ut av vinduet, og gradestokken viser plussgrader. Det har vært en uvanlig januar. Ingen skiturer, ingen aking, tørre, støvete gater med sur vind og en samtale som bare går og går – enten det er med sidemannen på bussen, i garderoben før babysvømminga eller i kantina: Hvor blir det av snøen? Og før jeg sovner om kvelden håper jeg at snøværet jeg leser om på Østlandet kanskje kan komme hit til Trondheim snart? Om snøen uteble i januar, var det i det minste noe som var akkurat som før i årets første måned: Salget. Noen butikker startet allerede i romjula, mens andre åpnet det nye året ved å invitere til storsalg: Alt skal vekk! To for en! Gjør et kupp! Da gjelder det å se i en annen retning slik at det allerede sprengte klesskapet ikke skal få enda et plagg å stri med. For meg er ingenting så dårlig for gjennomføringen av miljøvern i praksis som januarsalget. Likevel – kanskje har vi noe vi kan lære av januarkjøpefesten? Jeg tror det. Og jeg tror faktisk at LO i særdeleshet bør la seg inspirere denne våren. LO er i gang med å utarbeide sin tredje klimastrategiske plan. Og kanskje kan det da nettopp være en idé å stikke innom en av butikkene i Storgata for å spørre om det går an å få låne et av januarsalgsskiltene deres fram til neste januar: Alt skal vekk! Dette bør være mottoet når en klimaplan skal skrives. Alle klimagassutslipp må vekk. LO ga ut klimaplaner i 2007 og 2010. Siden den gang er klimavitenskapen forsterket. Nå er klimaforskerne enda sikrere på at klimaendringene skyldes menneskelige utslipp. Avhengig av hvor store utslippene blir, vil temperaturen kunne komme til å øke med mellom to og fire grader, varsler FNs klimapanel. I løpet av året vil klimapanelet komme med ny forskning, og sannsynligheten for at de har gladsaker på lager, er lav. Det å lage en klimaplan gir mulighet for å tenke noen nye tanker og diskutere fram gode løsninger. I motsetning til under januarsalget skal ikke alt vekk i løpet av en måned. Men utfordringen er å lage en plan som kombinerer det som må skje denne måneden og de elleve neste med det som skal skje om fem år, ti år og etter det. For målet er det samme: Alt skal vekk! Derfor må et kart over veien fra dagens Norge til et miljøvennlig Norge ta utgangspunkt i dagens situasjon – der utslippene er høye samtidig som mulighetene for å kutte disse utslippene er mange, men ubrukte. Planen bør være konkret og si tydelig fra om at ubrukte muligheter for utslippskutt – som ved å satse på kollektivtrafikk og klimabiler, energisparing og færre oljefyrer – bør tas i bruk fortere enn svint. Samtidig må planen vise veien framover. Helt fram. Alt skal vekk! er ikke et hårete mål som skal nås en gang langt inn i framtida, det er en realitet vi må forholde oss til – og helst planlegge for. Hvordan skal en slik omlegging gjøres? Hvordan skal vi klare å finne andre og nye måter å organisere hverdag og arbeidsliv på? Hva slags industri skal vi ha i framtida, og hvordan bør vi transportere oss selv, mat og varer? Hvordan skal vi endre oss til det bedre – ikke bare for miljøet, men også for folk? Hva kan vi vinne på veien? Hvilke synergier fins mellom endring og omstilling for miljøet og forbedring av hverdagen vår (fins det noen to for en-tilbud, for å bruke januarsalgssjargongen)? Jeg har ikke svarene, men jeg vil gjerne finne dem. Det å lage en klimaplan gir mulighet for å tenke noen nye tanker og diskutere fram gode løsninger. I slutten av februar sto Fagforbundet, Naturvernforbundet og flere andre organisasjoner sammen om konferansen Broen til framtiden: En 56 < Fagbladet 3/2014 fbaargang2014 fbseksjonKIR