Debatt Det skal spares og spares… POLITIKKJeg jobber som vikar i barnehage i en kommune i Nord-Trøndelag. Det er ikke så enkelt å få fast stilling. Det skal nemlig spares! De fleste barnehagene har behov for ekstra folk, blant annet fordi det er noen barn som trenger litt ekstra. Slik er det også i den jeg barnehagen jeg jobber i. Helst skulle de ikke en hatt noen ekstra på denne ungen – pga. sparing. Det er visst bedre at folk sliter seg ut og at det er få folk på jobb… Er det slik det skal være? Jeg kjenner jeg blir sint. Noen flere som kjenner seg igjen? Frustrert vikar OPPGITT: Barnehageansatt mener kommunenes sparing går ut over både ansatte og barn. Illustrasjonsfoto: colourbox.com FAGFORBUNDET Skuffet over manglende hjelp Jeg jobber i helse- og sosialsektoren og har vært medlem i over 30 år. Bakgrunnen for å bli medlem hos dere var solidaritetstanken og at sammen er vi sterkere. Mitt medlemskap har bestått i å delta på lokale møter og få de lønnsopprykkene som har blitt forhandlet frem. På arbeidsplassen har jeg vært med på å velge tillitsvalgt, og jeg har deltatt i små og store diskusjoner. Hver måned har min kontingent blitt betalt med direkte trekk. I disse årene regner jeg med at jeg har blitt trukket mer enn 110.000 kroner. Hadde jeg satt dette inn i en bank i stedet, ville jeg fått renter på pengene. I dag ville det vært en del, og det hadde vært greit og hatt disse pengene til advokat akkurat nå. Jeg er en varsler, saken min er til behandling hos Fagforbundet, og den ble rapportert for flere år siden. Når du gjør noe på vegne av mange, så kommer du i en utsatt posisjon. Det er en kjensgjerning at ledere på mange arbeidsplasser ikke liker varslere, og det er mange måter en arbeidsgiver kan hevne seg på. Når et medlem står i denne situasjonen, er det belastende, og det handler om følsomme saker som berører rent psykisk. Svært mange medlemmer har blitt mobbet ut av yrkeslivet, og det ser ut som om jeg blir den neste. Jeg syns at det menneskelige aspektet og ivaretaking av medlemmet ikke er bra hos Fagforbundet. Det å ikke få svar på at sensitive papirer er mottatt, er arrogant og lite høflig. Det skal bare et lite tastetrykk til for å sende et standardsvar på epost. For eksempel: «Vi har i dag mottatt dine papirer, og vi vil holde deg oppdatert i forhold til din sak.» Det er faktisk nok å få vite at papirene er kommet fram. Å kjenne på at saksbehandleren i forbundet virker irritert når du et par uker senere ringer og spør om papirene er mottatt, føles ikke godt. Det virker som om saksbehandleren ikke forstår at dette er en svært personlig og belastende situasjon å være i. Når jeg går til det skritt å melde fra om det jeg ser og registrerer av saker som ikke er lovlige, forventer jeg at forbundet står på. Lokalt har de virkelig stått på. Både plasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt har vært der hele veien som diskusjonspartner, og de har vurdert om jeg har en sak i det hele tatt. Det er de neste på «rangstigen» som ignorerer meg. De ignorerer også hovedtillitsvalgt. Når det kan dokumenteres at det er brudd på sju–åtte lovhjemler både innenfor helse/sosial- og arbeidsmiljøloven, er det svært belastende å være den som har stukket hodet fram og varslet. Jeg syns det er ille at saksbehandler utrykker ubehag med å skulle arbeide med min sak fordi dette berører saksbehandleren og den posisjonen vedkommende har hatt tidligere. Om noen velger å søke arbeid innenfor en organisasjon som Fagforbundet, må de regne med å komme i situasjoner der de kan møte mennesker de tidligere har hatt både vennskap og godt samarbeid med. Når en person velger å bli valgt eller ansatt for å tale medlemmers sak, må vedkommende tåle å stå i kryssild, men også å skille sak og person. Hvis ikke, er det lite lurt å ha et verv/en jobb som i hovedsak betyr at de kan komme i denne situasjonen. Det er faktisk medlemmene som betaler for å ha noen i ryggen, og det er for dem de skal arbeide for. Kanskje det er på tide med kurs for dem som sitter med et saksnummer og et navn for å minne dem på at bak hver sak er det et menneske og et liv. Hva ville de tenkt om dette gjaldt deres familie eller venn – eller om det var de selv? Hva ville de syntes om ivaretakelsen da? Dette er tanker fra et medlem som langsomt drukner etter å ha stukket hodet fram for å ivareta pasientenes beste. Kjempefrustrert medlem POLITIKK Fagforbundet sier nei til reservasjon Legers rett til reservasjon mot å henvise til abort, har vært et hett tema i media. Jeg er medlem av Fagforbundet. For meg er ikke kvinnen den svakeste part i dette. Et foster har menneskeverd like fullt som alle. Det er her snakk om to liv. Marte Wilhelmsen Goksøyr fikk gitt uttrykk for dette i sin 50 < Fagbladet 3/2014  fbaargang2014 fbseksjonKON