Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og LOfavør til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret: Steinar Fuglevåg Pensjon Aktuelle pensjonsspørsmål, inkludert tjenestepensjon og aldersgrenser. Hans Christian Monsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven. Siv Kjøllmoen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger. Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Feilinformasjon om høytidsturnus? SPØRSMÅL: Vi viser til Fagbladet 12/2013, om høytidsturnus. Rådgiver Siv Kjøllmoen skriver i svaret at «på arbeidsplasser der ansatte ønsker å samle fritida i løpet av høytiden. krever det avtale med tillitsvalgte. Det er ikke anledning for arbeidsgiver å avtale dette med den enkelte arbeidstaker». I arbeidsmiljølovens (AML) paragraf 108 (4) står det følgende: Daglig og ukentlig arbeidsfri: «Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utført sønog helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende sønog helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver sønog helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søneller helgedag.» Her er det altså, slik vi ser og tolker det, uoverensstemmelse mellom AML og rådgivers svar. Er vi blitt feilinformert? L.A.K. og M.H. SVAR: Helgeog høytidsturnuser har i lang tid vært et område arbeidsgiver og arbeidstakere har hatt store diskusjoner om, og problemer med å bli enige. I høst endte dette opp i en protokoll underskrevet av KS på den ene siden og Delta, Norsk sykepleierforbund og Fagforbundet på den andre. I protokollen pkt. 2 står følgende: • Ved etablering av ny turnusplan/ arbeidsplan eller høytidsturnus må fremgangsmåten i arbeidsmiljøloven §103, HTA kap.1 punkt 4.5 og eventuelle avtaler mellom de lokale parter følges. • Partene legger til grunn at en avtale om gjennomsnittsberegning av røde dager kan inngås mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. KS viser i denne sammenheng til departementets brev av 5. oktober 2009. En turnusplan/avtale inngått mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt kan ikke forandres gjennom en individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av røde dager. I mitt forrige svar tok jeg utgangspunkt i at vedkom mende som stilte spørsmålet jobbet i tradisjonell turnus med dagog kveldsvakter i kommunal sektor. Da er det vanlig at Fagforbundets tillitsvalgte har skrevet under på en turnus med gjennomsnittsberegning. Det er da, slik protokollen sier, ikke anledning på å endre på denne gjennom en individuell avtale. I arbeidsmiljøloven av 1977 hadde Arbeidstilsynet anledning til å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstida på vegne av de ansatte i bedrifter som ikke var bundet av tariffavtale. I kommentarutgaven av arbeidsmiljøloven av Sønsteli, Johansen og Stueland sier de følgende om den paragrafen dere refererer til: «Adgangen til å inngå en individuell avtale ble innført, slik at det skulle være mulig å oppnå en gjennomsnittsberegning også i virksomheter som ikke er tariffbundet. » Paragrafen dere viser til gjelder derfor kun bedrifter uten tariffavtale og ikke for ansatte i kommunal sektor. Jeg mener derfor at mitt tidligere svar fremdeles er korrekt. Siv Kjøllmoen, rådgiver i forhandlingsenheten Forsikring av robotklipper i hagen SPØRSMÅL: I fjor sommer kjøpte vi en robotgressklipper for 10.000 kroner. Den gikk «fritt» i hagen, men hadde tyverialarm. Hvis en robotklipper blir stjålet, er vi da dekket av innboforsikringen? R.H. SVAR: Jo da, tyveri eller hærverk dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring. Utrolig nok, vil jeg si – roboten beveger seg jo helt fritt på plenen og er lett å stjele. Du har heldigvis en tyverialarm, og det vil nok virke avskrekkende på eventuelle tyver. Dessuten er det vanlig at robotklippere er utstyrt med kodelås, slik at den ikke virker uten riktig kode. Ifølge vilkårene dekkes både gressklipper, snøog jordfreser og liknende som ikke kan kjøres fortere enn ti km/t. Erstatningen er på inntil 25.000 kroner ved tyveri og hærverk ved tyveri fra privatboligs uteareal som ikke er fellesareal. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 24 < Fagbladet 3/2014  fbaargang2014 fbseksjonSAM