Nyberg
ANSVARLIG REDAKTØR
Kirsti Knudsen
kirsti.knudsen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 49
REDAKSJONSSJEF
Åslaug Rygg
aaslaug.rygg@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 72
JOURNALISTER
Titti Brun
titti.brun@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 29
Per Flakstad
per.flakstad@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 28
Simen Aker Grimsrud
simen.aker.grimsrud@fagforbundet.
no
Telefon 23 06 44 37
Sidsel Hjelme
sidsel.hjelme@fagforbundet.no
23 06 44 48
Nina Monsen
nina.monsen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 33
Ingeborg Vigerust Rangul
Permisjon
Karin E. Svendsen
karin.svendsen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 32
Ola Tømmerås
ola.tommeras@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 6-70
Vegard Velle
vegard.velle@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 6-73
TYPOGRAFER
Vidar Eriksen
vidar.eriksen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 69
Knut Erik Hermansen
knut.hermansen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 70
ANNONSER
Lillian Lindberg
lillian.lindberg@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 46
Annonsemateriell sendes til
annonser@fagforbundet.no
Faks 23 06 44 07
MILJØMERKET
241 393
Trykksak
REPRO/TRYKK
Aktietrykkeriet AS
Når skifter vi sete?
Jeg tar alltid toget til og fra
jobb. Det er litt tilfeldig hvilket
sete jeg velger. Noen ganger
sitter jeg med kjøreretningen,
andre ganger mot.
Det er ganske fint å kunne
variere sånn, særlig når jeg skal
hjem. Da kan liksom tankene
fly i samme retningen som jeg
sitter.
Altså, når jeg sitter med
kjøreretningen, tenker jeg
framover på resten av dagen,
middagen som skal lages – og
nytes. Kanskje tenker jeg på
noe hyggelig jeg skal gjøre
etterpå, lese i en bok, besøke
noen, eller kanskje det går en
fotballkamp jeg har lyst til å se
på fjernsyn.
Når jeg sitter andre veien, og
ser byen forsvinne, tenker jeg
på det jeg allerede har fått ut av
dagen så langt; på det jeg fikk
utrettet på kontoret, det som
gikk bra – og kanskje også på
noe som ikke gikk fullt så bra.
Sånn – tenker jeg meg – er
det i livet ellers også. Noen
ganger sitter du med ansiktet
mot framtida, andre ganger
mot det som ligger bak deg.
Noen ganger drømmer du
om det som skal komme.
Andre ganger minnes du det
som var. Vi skifter sete litt etter
dagsform og stemning.
Men når kommer jeg til å
skifte sete for godt? Kommer
det en dag da det å sitte med
ansiktet i kjøreretningen
kjennes mer og mer meningsløst?
En dag da det ikke lenger
er så mye å drømme om, men
forhåpentligvis mye å minnes.
Går det an å leve bare på
minner?
Eller må vi – uansett – se
framover iblant, selv om det
ikke lenger er så mye å se.
Per Flakstad
Fagbladet 3/2014 < 57
fbaargang2014 fbseksjonSAM