’’
Her
Her
Mari du bedåre! Ittno
nytt og fint og flott?
Jo, en kjærest har je fått
og hæin er ny for året.
Og derfor har je vørti
sudelittentei,
og derfor har je vørti
sudelattentei,
og derfor kæin je stå å skinne på
langande lei!
Solveig Lyngen synger med klar og sikker
stemme med på alle versene til Prøysens
går
vise. Tross sine nesten 80 år husker hun
både ordene og melodien på denne og
utallige andre sanger. Hun har sunget
hele livet. Også etter at hun flyttet inn
på sykehjemmet.
For omsorgssang har lenge vært et
det
kjent begrep for pleierne på Oppdal
helsesenter. Og etter at enhetsleder og
tre pleiere gikk på Myskjaskolen i fjor,
har de brukt musikk oftere og mer systematisk
enn før.
likar
no
no
Tre grep er nok
Når aktivitør Sissel Lervik åpner sangboka
og løfter opp gitaren, finner Solveig
Lyngen seg en plass i nærheten og
setter seg ned. Hun sitter stille med blikket
rettet mot aktivitøren.
– Det er fantastisk hvor mye enkelte husker
av gamle sanger, selv om mye annet er
blitt borte fra minnet, sier Lervik. Hun er en av
de fire på sykehjemmet som har fått diplom for
vel gjennomført opplæring. På hennes ble evnen
til ikke å ta seg selv så høytidelig framhevet.
I løpet av det året som har gått siden de fire ble
ferdig på skolen, har sykehjemmet brukt gavepenger
Fire pleiere har vært på Myskjaskolen, og hele 17 har gått
på gitarkurs. – Flere pasienter har fått det bedre, mener
enhetslederen på Oppdal helsesenter.
Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN
fra det lokale helselaget og kjøpt inn fire gitarer og åtte
cd-anlegg av høy kvalitet. 17 av cirka 100 pleiere har
gått på kurs hos en lokal lærer med talent for musikk.
De har lært fem gitargrep.
– Men jeg bruker stort sett bare tre grep, ler Sissel
Lervik, som syns hun spiller seg greit gjennom de
fleste sangene etter tre kvelder på gitarkurs.
Samling med latter
En av de andre som gjerne bruker musikk på jobb,
og som har vært med på både Myskja-skolen og gitarkurs,
er sykepleier Aud Hoel.
– Det er mye lettere å sette seg ned og samle pasientene
til en sangstund når du har en gitar, mener hun.
Hun forteller at en av pasientene synger med på alle
sanger. En annen spilte gitar i yngre dager, og kom
nærmere da hjelpepleieren første gang satte seg og
begynte å klimpre på gitaren. «Det blir jo,» var kommentaren
til framførelsen. Det er ifølge Aud Hoel slik
en oppdaling sier at det er håp.
En annen tilhører utbrøt «huff, titti», som betyr at
dette var fæle greier.
Aud Hoel kan ikke annet enn å le når hun minnes
slike vurderinger.
– Bare det å få en kommentar, er artig. Det blir
mye latter rundt det, for vi tar ikke oss selv så alvorlig.
Derfor blir det ei god stund uansett musikalske
prestasjoner, sier hun.
Systematisk musikkarbeid
Enhetsleder Turi Teksum syns det er strålende at 17
pleiere tok gitarkurs i løpet av høsten.
– Alle setter seg ned og klimprer litt, forteller hun.
Og det skal mindre til enn før for å gjøre det. I alle
stuene henger en gitar sammen med noter, og sangbøkene
står i hylla. Den lokale demensforeningen har
også laget et hefte med sangtekster med stor skrift.
– Vi har alltid visst at sang og musikk er viktig, og
vi har alltid sunget sammen med pasientene. Men
34 < Fagbladet 4/2014
fbaargang2014 fbseksjonHEL