’’ Her Her Mari du bedåre! Ittno nytt og fint og flott? Jo, en kjærest har je fått og hæin er ny for året. Og derfor har je vørti sudelittentei, og derfor har je vørti sudelattentei, og derfor kæin je stå å skinne på langande lei! Solveig Lyngen synger med klar og sikker stemme med på alle versene til Prøysens går vise. Tross sine nesten 80 år husker hun både ordene og melodien på denne og utallige andre sanger. Hun har sunget hele livet. Også etter at hun flyttet inn på sykehjemmet. For omsorgssang har lenge vært et det kjent begrep for pleierne på Oppdal helsesenter. Og etter at enhetsleder og tre pleiere gikk på Myskjaskolen i fjor, har de brukt musikk oftere og mer systematisk enn før. likar no no Tre grep er nok Når aktivitør Sissel Lervik åpner sangboka og løfter opp gitaren, finner Solveig Lyngen seg en plass i nærheten og setter seg ned. Hun sitter stille med blikket rettet mot aktivitøren. – Det er fantastisk hvor mye enkelte husker av gamle sanger, selv om mye annet er blitt borte fra minnet, sier Lervik. Hun er en av de fire på sykehjemmet som har fått diplom for vel gjennomført opplæring. På hennes ble evnen til ikke å ta seg selv så høytidelig framhevet. I løpet av det året som har gått siden de fire ble ferdig på skolen, har sykehjemmet brukt gavepenger Fire pleiere har vært på Myskjaskolen, og hele 17 har gått på gitarkurs. – Flere pasienter har fått det bedre, mener enhetslederen på Oppdal helsesenter. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN fra det lokale helselaget og kjøpt inn fire gitarer og åtte cd-anlegg av høy kvalitet. 17 av cirka 100 pleiere har gått på kurs hos en lokal lærer med talent for musikk. De har lært fem gitargrep. – Men jeg bruker stort sett bare tre grep, ler Sissel Lervik, som syns hun spiller seg greit gjennom de fleste sangene etter tre kvelder på gitarkurs. Samling med latter En av de andre som gjerne bruker musikk på jobb, og som har vært med på både Myskja-skolen og gitarkurs, er sykepleier Aud Hoel. – Det er mye lettere å sette seg ned og samle pasientene til en sangstund når du har en gitar, mener hun. Hun forteller at en av pasientene synger med på alle sanger. En annen spilte gitar i yngre dager, og kom nærmere da hjelpepleieren første gang satte seg og begynte å klimpre på gitaren. «Det blir jo,» var kommentaren til framførelsen. Det er ifølge Aud Hoel slik en oppdaling sier at det er håp. En annen tilhører utbrøt «huff, titti», som betyr at dette var fæle greier. Aud Hoel kan ikke annet enn å le når hun minnes slike vurderinger. – Bare det å få en kommentar, er artig. Det blir mye latter rundt det, for vi tar ikke oss selv så alvorlig. Derfor blir det ei god stund uansett musikalske prestasjoner, sier hun. Systematisk musikkarbeid Enhetsleder Turi Teksum syns det er strålende at 17 pleiere tok gitarkurs i løpet av høsten. – Alle setter seg ned og klimprer litt, forteller hun. Og det skal mindre til enn før for å gjøre det. I alle stuene henger en gitar sammen med noter, og sangbøkene står i hylla. Den lokale demensforeningen har også laget et hefte med sangtekster med stor skrift. – Vi har alltid visst at sang og musikk er viktig, og vi har alltid sunget sammen med pasientene. Men 34 < Fagbladet 4/2014 fbaargang2014 fbseksjonHEL