GJESTESKRIBENT Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter. Mohamed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i Burson- Marsteller. Ved inngangen til jubileumsåret 2014 var Norges grunnlov en av de eldste som fortsatt var i bruk. Den var både språklig og innholdsmessig da også blitt en av de minst anvendelige. Et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige Tradisjonen for å skrive inn nye paragrafer med gammelt språk har, sammen med tradisjonen for å la gamle paragrafer bli stående lenge etter at de har mistet all relevans, ført til at den norske grunnloven i dag har liten politisk betydning og til dels fremstår ganske uforståelig for folk flest. At Stortinget fortsatt skrives med h, aksepterer nok de fleste som en språklig kuriositet. Og de fleste forstår forhåpentligvis at kongen i dag ikke er hellig og ikke har de vidtgående fullmakter som Grunnloven kan tyde på. Men hva er egentlig den juridiske konsekvensen av at det i paragraf 95 står «Ingen Dispensationer, Protektorier, Moratorier eller Opreisninger maa bevilges, efterat den nye almindelige Lov er sat i Kraft»? Og hva i all verden betyr det når paragraf 103 fortsatt fastslår at «Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere»? En av Stortingets komiteer arbeider nå med forslag til språklig og innholdsmessig oppdatering av Grunnloven. Det er viktig arbeid, som kan diskuteres om ikke burde vært gjort forut for jubileumsfeiringen. Grunnlovens manglende oppdatering og dagsaktuelle relevans i 2014 må imidlertid ikke føre til tvil om dens historiske betydning. Både den politiske mobiliseringsprosessen rundt forhandlingene på Eidsvoll i 1814 og Grunnloven har fått en både stor og langsiktig betydning for utviklingen av Norge. 70 år før de første av dagens partier ble dannet, var det på Eids voll i 1814 en klar deling mellom unionspartiet og selvstendighetspartiet, med til dels skarpe motsetninger mellom dem både i og utenfor møtesalen. Slik sett starter en norsk partipolitisk og parlamentarisk tradisjon med grunnlovsforhandlingene på Eidsvoll. Samtidig ble Grunnloven på viktige punkter et kompromiss. Mange av røttene til det i dag rotfestede konsensusdemokratiet Norge finner vi på Eidsvoll i 1814. «Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll ble preget av en hard politisk kamp.» Grunnloven opprettet Stortinget, som med et midlertidig unntak for okkupasjonsårene 1940–45 har vært i funksjon hele tiden siden. Den slo også fast grunnleggende intensjoner om ytringsfrihet og demokrati som fikk stor betydning. 1800-tallets Norge var nok sett fra vår tid et autoritært embetsmannsregime med vidtgående meningskontroll, og hvor bare et lite mindretall av befolkningen hadde politiske rettigheter. 35 år etter Grunnloven ble Marcus Thranes forsøk på å skape en demokratisk folkebevegelse mot kongemakten og embetsmannsregimet slått hardt ned. I en internasjonal sammenligning har likevel Norge helt siden 1814 ligget langt fremme på demokrati og menneskerettigheter. Det ble godt illustrert under sluttkampen om unionsoppløsningen i 1904–05. De radikale unionsmotstanderne i Norge fikk på et tidspunkt uventet støtte fra noen av de mest reaksjonære på svensk side – som hadde begynt å frykte at demokratiseringen i Norge ellers kunne spre seg videre dit. Det norske demokratiet utviklet seg gradvis, og sett fra ettertiden nok periodevis ganske langsomt. Men vi fikk likevel parlamentarisme, allmenn stemmerett for menn og allmenn stemmerett for kvinner før både Sverige og den tidligere unionsstorebroren Danmark. Grunnloven fikk altså stor nasjonal betydning. Den fikk også stor lokal betydning. Selv om Nord-Norge manglet, var grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814 bredt sammensatt også geografisk. Bondebefolkningen var underrepresentert, men utgjorde likevel nesten en tredel av forsamlingen. Det gikk en lang tidslinje fra Grunnloven på Eidsvoll i 1814 og til fullføringen av Norges selvstendighet i 1905, men samtidig en kort tidslinje til for 56 < Fagbladet 4/2014  fbaargang2014 fbseksjonHEL