Illustrasjonsfoto: Scanpix Illustrasjonsfoto: Scanpix mannskapslovene i 1837. Det lokale selvstyret kom tidlig i Norge, og er senere blitt et grunnelement i vårt politiske liv. Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll ble preget av en hard politisk kamp. Den handlet i liten grad om den senere grunnleggende motsetningen mellom høyre og venstre. Den politiske klassekampen hørte også i Norge en senere tid til. Ganske typisk for 1800-tallets Europa, dreiet den politiske kampen seg om hvem som skulle ha en nasjonalstat og om hvor grensene i så fall skulle gå for den. Selvstendighetspartiets leder, Christian Magnus Falsen, hadde nære bånd til sin fars hjemland Danmark. Hans visjon var et Norge som ble selvstendig, men beholdt tett forbindelse til København gjennom å velge en dansk prins til konge. Unionspartiets leder, grev Wedel Jarlsberg, hadde tette bånd til Sverige hvor han selv hadde vært kandidat ved kongevalget noen år tidligere. Hans visjon var et Norge løsrevet fra den autoritære danske kongemakten, i en ny og løsere union med Sverige. Hvem som vant, kan diskuteres: 200 år senere avhenger det nemlig veldig av tidsperspektivet. Falsen vurderte stemningen på Eidsvoll best. Han vant i mai 1814 – da et TO FLØYER: Den politiske kampen i grunnlovsforsamlingen for 200 år siden dreide seg først og fremst om Norge skulle være en selvstendig stat eller ei, og om bånd skulle knyttes til Sverige eller Danmark. klart flertall der erklærte Norge selvstendig og valgte Christian Fredrik til norsk konge. Wedel Jarlsberg hadde vurdert den inter- nasjonale situasjonen bedre, og vant senere på året – resultatet ble ut både Falsens og Wedel Jarlsbergs levetid en løsere union med Sverige. Men to generasjoner senere vant Falsen igjen i 1905 – da Stortinget fullførte Norges selvstendighet og valgte en dansk prins til konge. Tryggest kan vi da konkluderte med at både Falsen og Wedel Jarlsberg ga viktige bidrag til ut- viklingen av Norge slik vi kjenner det – samt at Grunnloven de begge underskrev i mai 1814, fortsatt er vel verdt en feiring. Fagbladet 42014 < 57  fbaargang2014 fbseksjonKIR