Nærhet = bruk
• Nærhet til og merking av natur og rekreasjonsområder er det
mest virkningsfulle for å få folk mer aktive, viser forskning.
• Avstandskravet er 500 meter for nærturterreng og 200
meter for rekreasjonsareal.
• Et rekreasjonsareal defineres som sentrumsnære naturområder
større enn fem dekar, som byparker og idrettsanlegg.
• Et turterreng defineres som naturområde større enn 200
dekar.
• Trygg tilgang defineres som at innbyggerne skal kunne
ferdes langs stier, gangog
sykkelveier eller på bilvei med
liten trafikk og lav fartsgrense.
• Sju av ti inaktive mennesker opplyser at de gjerne vil ut og gå
tur dersom de har trygg tilgang og kjennskap til områdene.
Folkehelseloven
• Trådte i kraft 1. januar 2012. Loven regulerer det langsiktige
og systematiske folkehelsearbeidet i kommunene.
• Tidligere var ansvaret lagt direkte under helsetjenesten i den
enkelte kommune gjennom kommunehelsetjenesteloven.
I folkehelseloven løftes dette til kommunen.
• «Helse i alt vi gjør» er et av hovedprinsippene ved folkehelseloven.
Konsekvenser for helse skal vurderes ved alle politiske
avgjørelser og i alle sektorer.
• Kommunene er pålagt å kartlegge folkehelsetilstanden i sine
kommuner etter at loven trådte i kraft. Det har igjen initiert
mange prosjekter.
Nærhet = bruk
• Nærhet til og merking av natur og rekreasjonsområder er det
mest virkningsfulle for å få folk mer aktive, viser forskning.
• Avstandskravet er 500 meter for nærturterreng og 200
meter for rekreasjonsareal.
• Et rekreasjonsareal defineres som sentrumsnære naturområder
større enn fem dekar, som byparker og idrettsanlegg.
• Et turterreng defineres som naturområde større enn 200
dekar.
• Trygg tilgang defineres som at innbyggerne skal kunne
ferdes langs stier, gangog
sykkelveier eller på bilvei med
liten trafikk og lav fartsgrense.
• Sju av ti inaktive mennesker opplyser at de gjerne vil ut og gå
tur dersom de har trygg tilgang og kjennskap til områdene.
Folkehelseloven
• Trådte i kraft 1. januar 2012. Loven regulerer det langsiktige
og systematiske folkehelsearbeidet i kommunene.
• Tidligere var ansvaret lagt direkte under helsetjenesten i den
enkelte kommune gjennom kommunehelsetjenesteloven.
I folkehelseloven løftes dette til kommunen.
• «Helse i alt vi gjør» er et av hovedprinsippene ved folkehelseloven.
Konsekvenser for helse skal vurderes ved alle politiske
avgjørelser og i alle sektorer.
• Kommunene er pålagt å kartlegge folkehelsetilstanden i sine
kommuner etter at loven trådte i kraft. Det har igjen initiert
mange prosjekter.
«Sliter
med drift
og vedlikehold
»
– Viljen til nye prosjekter
er høy, men dessverre ofte
mindre når det kommer til
drift og vedlikehold.
Det sier leder av faggruppa for
park, idrett og bad i Fagforbundet,
Ove Sæternes. Faggruppa
har samlet informasjon fra
ansatte innenfor park og idrett
om nettopp deres oppgaver i
forbindelse med folkehelsearbeid
og samhandlingsreformen.
– Alle kommuner er blitt
veldig bevisst på trygg adgang
til rekreasjonsområder, tilrettelegging
og merking. Alle tenker
folkehelse i vår sektor, og viljen
til nye prosjekter er høy. Men
park- og idrettsansatte melder
at viljen til å bruke penger på
drift og vedlikehold ofte er langt
lavere. Der har mange kommuner
en utfordring, forteller
Sæternes.
Han påpeker at vedlikehold
av nye og gamle parker, idrettsanlegg
eller naturområder, er
viktig for å få folk til faktisk å
bruke tilbudene.
– Vedlikehold dreier seg om
både tilgjengelighet og trivsel.
Dersom blomsterbed gror igjen
og ting er ustelt og utrivelig,
slutter folk å bruke området.
Da fungerer det heller ikke som
fremmende for folkehelsa, sier
Sæternes.
Fagbladet 4/2014 < 35
fbaargang2014 fbseksjonSAM