Nærhet = bruk • Nærhet til og merking av natur og rekreasjonsområder er det mest virkningsfulle for å få folk mer aktive, viser forskning. • Avstandskravet er 500 meter for nærturterreng og 200 meter for rekreasjonsareal. • Et rekreasjonsareal defineres som sentrumsnære naturområder større enn fem dekar, som byparker og idrettsanlegg. • Et turterreng defineres som naturområde større enn 200 dekar. • Trygg tilgang defineres som at innbyggerne skal kunne ferdes langs stier, gangog sykkelveier eller på bilvei med liten trafikk og lav fartsgrense. • Sju av ti inaktive mennesker opplyser at de gjerne vil ut og gå tur dersom de har trygg tilgang og kjennskap til områdene. Folkehelseloven • Trådte i kraft 1. januar 2012. Loven regulerer det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i kommunene. • Tidligere var ansvaret lagt direkte under helsetjenesten i den enkelte kommune gjennom kommunehelsetjenesteloven. I folkehelseloven løftes dette til kommunen. • «Helse i alt vi gjør» er et av hovedprinsippene ved folkehelseloven. Konsekvenser for helse skal vurderes ved alle politiske avgjørelser og i alle sektorer. • Kommunene er pålagt å kartlegge folkehelsetilstanden i sine kommuner etter at loven trådte i kraft. Det har igjen initiert mange prosjekter. Nærhet = bruk • Nærhet til og merking av natur og rekreasjonsområder er det mest virkningsfulle for å få folk mer aktive, viser forskning. • Avstandskravet er 500 meter for nærturterreng og 200 meter for rekreasjonsareal. • Et rekreasjonsareal defineres som sentrumsnære naturområder større enn fem dekar, som byparker og idrettsanlegg. • Et turterreng defineres som naturområde større enn 200 dekar. • Trygg tilgang defineres som at innbyggerne skal kunne ferdes langs stier, gangog sykkelveier eller på bilvei med liten trafikk og lav fartsgrense. • Sju av ti inaktive mennesker opplyser at de gjerne vil ut og gå tur dersom de har trygg tilgang og kjennskap til områdene. Folkehelseloven • Trådte i kraft 1. januar 2012. Loven regulerer det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i kommunene. • Tidligere var ansvaret lagt direkte under helsetjenesten i den enkelte kommune gjennom kommunehelsetjenesteloven. I folkehelseloven løftes dette til kommunen. • «Helse i alt vi gjør» er et av hovedprinsippene ved folkehelseloven. Konsekvenser for helse skal vurderes ved alle politiske avgjørelser og i alle sektorer. • Kommunene er pålagt å kartlegge folkehelsetilstanden i sine kommuner etter at loven trådte i kraft. Det har igjen initiert mange prosjekter. «Sliter med drift og vedlikehold » – Viljen til nye prosjekter er høy, men dessverre ofte mindre når det kommer til drift og vedlikehold. Det sier leder av faggruppa for park, idrett og bad i Fagforbundet, Ove Sæternes. Faggruppa har samlet informasjon fra ansatte innenfor park og idrett om nettopp deres oppgaver i forbindelse med folkehelsearbeid og samhandlingsreformen. – Alle kommuner er blitt veldig bevisst på trygg adgang til rekreasjonsområder, tilrettelegging og merking. Alle tenker folkehelse i vår sektor, og viljen til nye prosjekter er høy. Men park- og idrettsansatte melder at viljen til å bruke penger på drift og vedlikehold ofte er langt lavere. Der har mange kommuner en utfordring, forteller Sæternes. Han påpeker at vedlikehold av nye og gamle parker, idrettsanlegg eller naturområder, er viktig for å få folk til faktisk å bruke tilbudene. – Vedlikehold dreier seg om både tilgjengelighet og trivsel. Dersom blomsterbed gror igjen og ting er ustelt og utrivelig, slutter folk å bruke området. Da fungerer det heller ikke som fremmende for folkehelsa, sier Sæternes. Fagbladet 4/2014 < 35 fbaargang2014 fbseksjonSAM