Hvem betaler for tannbehandlingen? • Barn 0–18 år har rett til gratis tannbehandling. • Ungdom (19–20 år) får dekket 75 prosent av utgiftene. • Voksne over 20 år må som hovedregel betale utgiftene selv, men det fins unntak for bestemte sykdommer eller skader. • Eldre som bor i institusjon eller har hjemmesykepleie, får gratis behandling. • Personer med dårlig økonomi kan søke Nav om støtte til tannbehandling. Les mer på www.helsenorge.no «Hadde jeg fått skikkelig oppfølging, hadde ikke resultatet vært som det er.» – Den gang utgjorde det omtrent en halv årslønn, og det er vel neppe mindre i dag, sier han. Med fast jobb og grei lønn, er ikke økonomi det største problemet i dag. Nå er det å få innpasset omfattende behandling i en jobb det er vanskelig å være borte fra. – En dag er motivasjonen sterk nok, og jeg får ta en lang ferie og løse det på den måten. Men jeg må ha et helhetlig opplegg både psykisk og fysisk for å klare det. Konsekvenser for helsa – En del undersøkelser har påvist sammenheng mellom dårlig tannhelse og økt risiko for hjerte- og karsykdom, men denne sammenhengen er ikke tilstrekkelig dokumentert i faglitteraturen, sier Nina J. Wang, professor i odontologi ved Universitetet i Oslo. Men at dårlige tenner er en belastning, kan tannlegeprofessoren skrive under på: – Stygge tenner er ikke sosialt akseptert i Norge i dag. Psykiske problemer, mobbing og vansker med å få jobb er noen av konsekvensene, sier Wang. Under 2G (170.490) 2G–299.999 300.000–499.999 500.000–999.999 Over 1 million God/svært god tannhelse 66 65 71 80 87 Dårlig/svært dårlig tannhelse 11 13 9 4 2 Slik vurderer personer over 21 år i ulike inntektsgrupper sin egen tannhelse (%). tannhelse og inntekt Kilde: SSB derfor går vi ikke til tannlegen Økonomi Har ikke tid Redd for tannlegen Vil vente og se Andre grunner De som har dårlig tannhelse 57 5 22 4 11 God el svært god tannhelse 29 23 11 14 23 Hovedgrunner til at personer over 21 år ikke har vært hos tannlege siste 12 mnd. til tross for behov (%) Tann i jakkelomma Patrick har også kjent stigmatiseringen og skammen over å ha dårlige tenner, men har trosset, og langt på vei beseiret motgangen. Han jobber i dag som banemontør i Jernbaneverket, har et aktivt sosialt liv med kompisgjengen og en remse tillitsverv både i fagbevegelsen og i partipolitikken. Å ha mye å gjøre er hans strategi for å holde ut: – En gang mista jeg en fortann under en festmiddag i LO. Da tok jeg bare og snek den forsiktig ned i jakkelomma og fortsatte å spise. – Jeg stapper timeplanen så full at jeg ikke får tid til å tenke. – Når du ikke har jobb, politikk eller venner som tar oppmerksomheten – hvordan har du det da? – Noen dager kommer tankene sigende på. Da kjennes det som et endeløst mørke, og jeg føler meg totalt ubrukelig som ikke klarer å ta tak i problemene og gjøre noe med dem. Endeløst mørke At tannbehandling ikke vurderes som like «viktig» som andre helsetjenester, og dermed finansieres på samme måte, er uforståelig for Patrick. – Jeg går konstant rundt med betennelser i kroppen på grunn av betennelser i tenner og kjeve. Det er mye som peker i retning av at jeg har økt sykdomsrisiko, blant an- net for hjerte- og karsykdommer, og at jeg statistisk sett vil dø før tida. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor tennene ikke regnes som en del av kroppen når det gjelder behandling. – Jeg tror regnestykket for hva det vil koste samfunnet å gi fri tannbehandling ikke er så ille som det blir framstilt. I dag er det et stort etterslep fordi folk unnlater å gå til tannlegen. Når etterslepet er tatt igjen, vil kostnadene gå ned, mener Patrick Austvik. 18 < Fagbladet 5/2014  fbaargang2014 fbseksjonHEL