og særlig i en periode av livet. Men uansett er vi nødt til å ta hensyn til at alle som jobber i virksomhet skal kunne stå i sin jobb. Det skal fortsatt være mulig å jobbe ved Bryneheimen selv om du ikke ønsker å gå vakter på 14 timer. Det er det som er solidaritet i arbeids livet. Solidaritet med hverandre uansett hvor de er organisert eller ikke. Dette vil ikke Delta være en del av, noe som de har all rett til. Det er likevel svært beklagelig. Torill H. Herigstad, seksjonsleder helse og sosial i Rogaland ASYLPOLITIKK Papirløse – viktigere enn noen gang Norge er i ferd med å få en ny permanent underklasse av mennesker helt uten rettigheter. De blir kalt «papirløse» – mennesker som bor her uten lovlig opphold. Mange er statsløse eller kommer fra verdens mest urolige områder. De er uønsket i landet de opprinnelig kommer fra. Ingen vet nøyaktig hvor mange de er her i landet, men det kan dreie seg om 10.000– 30.000 personer. De papirløse er blant de mest sårbare, og er spesielt utsatt i arbeidslivet – bundet av slavekontrakter og uten de rettighetene fagbevegelsen har kjempet fram. De fleste lever i skjul, og livssituasjonen for både voksne og barn er sterkt belastende. De er uten noen form for rettigheter, og de er nektet retten til å forsørge seg selv og familien. Dermed må de papirløse ta det de får av løsarbeid og godta lønns- og arbeidsforhold som plasserer dem helt nederst på klassesamfunnets rangstige. Alternativet er å begå kriminelle handlinger for å overleve. Mens andre land har gjennomført ulike lovendringer eller reformer som også inkluderer former for amnesti, skiller Norge seg ut ved å ha en av de strengeste tilnærmingene. Utviklingen her går i feil retning, og tok nylig enda en vending som er uverdig for et av verdens rikeste land da Frps innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari, lanserte et forslag som vil stanse all helsehjelp til folk uten lovlig opphold, og forplikte helsepersonell til å angi sine pasienter til politiet. Allerede i januar 2012 ble retten til helsetjenester strammet inn. Inntil da hadde papirløse rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunen de oppholdt seg i. Etter den nye forskriften har de kun krav på helsehjelp som er «helt nødvendig og som ikke kan vente, uten at det medfører fare for død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter». Nødhjelp med andre ord. Mange i arbeiderbevegelsen mente at endringen var et skritt i feil retning. Verre var det at den ble gjort av en rødgrønn regjering som tydeligvis hadde glemt verdiene om likeverd og solidaritet. Nå er det noen som vil at vi skal ta enda et skritt i feil retning. Ironisk nok frontes saken av en som selv har kommet til Norge som flyktning. Keshvari og Frp er åpenbart lite opptatt av at rett til helsehjelp er en grunnleggende menneskerett, og at helsepersonell har en lovfestet taushetsplikt. Forslaget er i direkte konflikt med de etiske standardene for helsepersonell, som tilsier at ethvert menneske har rett til hjelp. Rett til helsehjelp slås fast i flere internasjonale konvensjoner. Menneskerettighetene er universelle og gjelder for alle, uansett hvem vi er og hvor vi bor. Forslaget har liten støtte i de øvrige partiene. Både KrF og Venstre ber helseminister Bent Høie avklare regjeringens syn. Forhåpentligvis oppnår Keshvari kun å bekrefte Frp som Norges mest innvandrerfiendtlige parti. Det at forslaget blir fremmet i det offentlige rom, er et tegn på en innvandrerfiendtlig vind som blåser over landet. Fagbevegelsen har selvsagt en viktig rolle å spille her. Den generelle situasjonen for papirløse setter vår solidaritet på prøve, og skriker etter en rettferdig løsning for de mange menneskene som har lidd altfor lenge. LO-kongressen vedtok i fjor Fagforbundets forslag om å opprette et faglig senter for papirløse, som skal gi råd til arbeidere som blir utnyttet. Disse menneskene er oftest uorganiserte og er blant de mest sårbare i norsk arbeidsliv. Da vedtaket ble fattet, var det de rødgrønne som styrte landet. Vi kan regne med større motstand fra den mørkeblå regjeringen, og spesielt fra Frp som virker mest opptatt av å angripe de svakeste i samfunnet vårt. Det haster med å sette i gang det praktiske arbeidet og følge opp kongressvedtaket. Opprettelsen av senteret er viktigere nå enn noen gang. Vi har først og fremst et moralsk og politisk ansvar, men ingen er tjent med en varig underklasse i Norge bestående av mennesker uten de mest grunnleggende rettigheter. Eddie Whyte, nestleder Fagforbundet Vestfold Når du skal lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor. Lederutdanning helse og omsorg En praksisnær, deltakerorientert og annerledes lederutdanning med lokal gjennomføring. Studiet består av 4 moduler à 7,5 stp, er samlingsbasert og gir studentene trening, veiledning og refleksjon. Les mer på fagakademiet.no/fokus fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200 Fagbladet 5/2014 < 51  fbaargang2014 fbseksjonHEL