Fagbladet 5/2014 < 59 forStandardiserte erstatninger – Både yrkesskadeforsikringen og tarifforsikringen har langt på vei standardiserte erstatninger, men det er litt ulikt hva de dekker og hva som skal til for å få erstatning, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. En yrkesskadeforsikring har du krav på hvis du blir skadet eller syk på jobb eller som følge av arbeidet. Denne erstatningen dekker helsetjenester som trygden ikke dekker, pluss utgifter, tapt inntekt, framtidig erverv og menerstatning. Tariffavtalens yrkesskadebestemmelser gir kun en standardisert erstatning på maks 15 G, men som blir samordnet med yrkesskadeforsikringsloven. Forsikringen som ligger i tariffavtalen med KS, dekker de ansatte også når de er på vei til og fra jobb, noe som i utgangspunktet ikke dekkes av yrkesskadereglene. Som yrkesskadeforsikringen dekker den tap av framtidig erverv, men dette er begrenset oppad til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller snaut 1,3 millioner kroner. Yrkesskadeforsikringen reduseres også etter alder. – Hvis du er et stykke opp i 50-årene, så kan det hende du kommer bedre ut med en tarifforsikring enn yrkesskadeforsikring. Tariffordningene er viktig for medlemmene. Men ingen avtaler er uten hull, og alle ordninger kan bli bedre. Dette er opp til partene i tarifforhandlingene, sier Anne-Gry Rønning-Aaby. Kommunene sender jevnlig sine forsikringsordninger ut på anbud, men det spiller liten rolle for ytelsene til de ansatte, ifølge Unni Rasmussen som er leder i Fagforbundets forhandlingsenhet. – Det står i avtalen hva en ansatt som blir skadd skal ha. Hvis en kommune har kjøpt en billig ordning med lavere ytelser, går vi direkte på kommunen og krever det som står i avtalen, sier hun. GLAD OG FORBANNET: Roy Lilliedahl fikk erstatning da han skadet seg og ble ufør utenom arbeidstida. Hvis han hadde tegnet en ulykkesforsikring i tillegg, tror han at utbetalingen ville vært mye større. forStandardiserte erstatninger – Både yrkesskadeforsikringen og tarifforsikringen har langt på vei standardiserte erstatninger, men det er litt ulikt hva de dekker og hva som skal til for å få erstatning, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. En yrkesskadeforsikring har du krav på hvis du blir skadet eller syk på jobb eller som følge av arbeidet. Denne erstatningen dekker helsetjenester som trygden ikke dekker, pluss utgifter, tapt inntekt, framtidig erverv og menerstatning. Tariffavtalens yrkesskadebestemmelser gir kun en standardisert erstatning på maks 15 G, men som blir samordnet med yrkesskadeforsikringsloven. Forsikringen som ligger i tariffavtalen med KS, dekker de ansatte også når de er på vei til og fra jobb, noe som i utgangspunktet ikke dekkes av yrkesskadereglene. Som yrkesskadeforsikringen dekker den tap av framtidig erverv, men dette er begrenset oppad til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller snaut 1,3 millioner kroner. Yrkesskadeforsikringen reduseres også etter alder. – Hvis du er et stykke opp i 50-årene, så kan det hende du kommer bedre ut med en tarifforsikring enn yrkesskadeforsikring. Tariffordningene er viktig for medlemmene. Men ingen avtaler er uten hull, og alle ordninger kan bli bedre. Dette er opp til partene i tarifforhandlingene, sier Anne-Gry Rønning-Aaby. Kommunene sender jevnlig sine forsikringsordninger ut på anbud, men det spiller liten rolle for ytelsene til de ansatte, ifølge Unni Rasmussen som er leder i Fagforbundets forhandlingsenhet. – Det står i avtalen hva en ansatt som blir skadd skal ha. Hvis en kommune har kjøpt en billig ordning med lavere ytelser, går vi direkte på kommunen og krever det som står i avtalen, sier hun. GLAD OG FORBANNET: Roy Lilliedahl fikk erstatning da han skadet seg og ble ufør utenom arbeidstida. Hvis han hadde tegnet en ulykkesforsikring i tillegg, tror han at utbetalingen ville vært mye større.  fbaargang2014 fbseksjonHEL